cover

Where Leaves Block the Sun

Bevel

CD (2001) - Jagjaguwar / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Post-rock / Alternativ / Folkrock

Spor:
Exitrance
Generosity
Once a Pond
Lamp Post
Transparent Object Near the Plaza
Siberian Sunrise
Through Reflection Inhabits
Theme for Harold
Liquid Burns
Saint Peter's Burg
Stalled! In the Collapsing House
Oklahoma
Prologue of the Recalcitrance

Referanser:
Drunk
The Lofty Pillars
Boxhead Ensemble
Souled American
Dirty Three
Manishevitz

Vis flere data

Se også:
Down the Puppet String, Marionettes - Bevel (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


På skråss

Bevel omdanner skyskrapere til en skog, og som skogsguden Pan lokker de oss inn.

Bevel er et band det ikke er så lett å genrefeste. Mye forklares likevel i navnet, som betyr noe skrått eller skjevt. I dette tilfellet er det snakk om langsomme og skakke folkeviser, nærmere beslektet Brian Eno enn Bill Monroe. Bevel er Via Nuon (fra Drunk og Manishevitz) og på sin andre skive har han fått med seg litt av et stjernelag ut på skråplanet: Bak navnet The Council of Rosseau finner vi blant andre cellist Fred Lonberg-Holm, Ryan Hembrey (Pinetop Seven), Deanna Varagona (Lambchop), Mick Turner (Dirty Three) og store deler av The Lofty Pillars og Boxhead Ensemble, også Michael Krassner som har produsert denne. De som kjenner til disse artistene aner nok hvor leia går. Chicago er et vitalt og progressivt kraftsentrum innen både eksperimentell, abstrakt rock og country/folkmusikk. Begge disse elementene er å finne på Bevels nydelige Where Leaves Block the Sun.

Det hviler en trolsk, nesten gammelmodig stemning over denne utgivelsen, noe i likhet med hva skotske Appendix Out har gjort til sitt varemerke. Bevel etableres inn i den mer ambiente delen av folkmusikk-tradisjonen sammen med band som Japancakes, Lambchop og The Lofty Pillars. Chicago er ingen eldgammel britisk landsby, men det er som Bevel ikke ser skyskraperne for bare trær, og snur tiden tilbake til "the days of yore".

Den starter som en mild sommerbris med to korte spor; instrumentale Exitrance og lette Genoricity. Et av denne utgivelsens store høydepunkt følger videre med Once a Pond. Merkelig nok tar ikke Bevel seg så altfor ofte tid til slike 8-minutters utflukter. Det kunne de gjerne gjort, da dronende strykere, dvelende gitarer og Nuons mystiske snakkehvisken som smyger seg inn og ut av lydbildet egner seg svært godt over lengre tidsrom.

Landlig, rolig og avslappet er begreper som kan hektes på Bevel, uten at de på noen måte blir snille og tamme. En dunkel, mørk stemning henger som en tåke over låtene, og som lyttere blir vi ikke bare lokket inn i skogen, vi dras inn i underverdenens hemmeligheter. Innslag av blant annet trompet, steel gitar, fiolin, harpe, cello sikrer et fargerikt preg, og det er heller ikke vanskelig å høre Bevel som et varmere Songs: Ohia eller et mer kontinentalt Palace Music.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go

(Secretly Canadian)

Med sin andre soloplate graver Jason Molina dypt ned i sin egen sjel - og ryster lytterens egen. En fantastisk plate.

Flere:

Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago
North Mississippi Allstars - 51 Phantom