cover

The Distance Between

Great Lakes

CD (2002) - Track & Field / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Retropop / Psykedelia

Spor:
Free Scene
Sister City
Ever So Over
Now Is When
Some of Shelley's Blues
Bead By Bead
This Will Be Our Year
Tugboat Sailor
The Sparkle
Morning of My Life
Conquistadors

Referanser:
The Zombies
Essex Green
Neutral Milk Hotel
Of Montreal

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


67-68-69

Athens' egne retropop-turister vender tilbake fra nok en liten reise til 60-tallet.

Bakgrunnen for Great Lakes kan spores tilbake til en vennegjeng fra småbyen Ruston, Louisiana. Her vokste blant andre Jeff Magnum, Will Cullen Hart og Robert Schneider opp. Siden tidlig på 90-tall har de vært sentrale navn rundt band som Apples in Stereo, Elf Power, Olivia Tremor Control, Neutral Milk Hotel, The Gerbils, Essex Green og Of Montreal. Ikke bare var de kløktige musikere, men også arkitekter bak The Elephant 6 Recording Company. E6 har etterhvert blitt et varemerke for et slags stort sørstatskollektiv (fra 1993 med base i mer vitale Athens, Georgia), der formålet tilsynelatende har vært å mikse psykedelia, rock, folk og 60-talls pop med alle tanker og innfall som til enhver tid har kommet svevende inn fra siden. En del sprikende plater og enkelte popperler har blitt resultatet av dette. Fra denne kretsen kommer også Athens egne Great Lakes, som med sin andre skive The Distance Between hevder seg som nok en villblomst i denne forrykte la grande familia.

The Great Lakes er i teorien trioen Dan Donahue, Ben Crum og Jamey Huggins (Of Montreal). På The Distance Between har de tatt med seg en haug gode venner og bekjente som Heather MacIntosh (Japancakes, Of Montreal), Dottie Alexander (Summer Hymns, Of Montreal), Kevin Barnes (Bright Eyes, Of Montreal) og Scott Spillane (Neutral Milk Hotel, The Gerbils) - og resultatet har blitt akkurat som ventet når femten musikere av dette kaliberet skal gjøre noe sammen; løssluppent, vemodig og litt sprikende melodiøs retropop.

Blant de åtte skikkelige sporene (Free Scene, The Sparkle og Bead by Bead er mest som snutter å regne) finner vi tre pyntelige coverlåter som er ganske representative for hva Great Lakes driver med. Monkees' Some of Shelley's Blues, Zombies' This Will Be Our Year og Bee Gees' Morning of My Life peker alle mot at dette dreier seg om uforfalsket pop rotfestet i 60-tallet, og selv om psykedeliaen ligger nær så faller de aldri for fristelsen til å skli ut i syreheimen. Tilløp til energisk gitarrock på Sister City og Conquistadors (nærmest en Alvin Lee revisited) blir også mest som en sterk ramme rundt den harmoniske og melankolske country/pop-stemningen som de ellers hengir seg til. Originalen av Zombies' This Will Our Year (fra Odessey & Oracle, 1968) viser at Great Lakes ikke forsøker å være revolusjonære, og der ligger også en del av bandets svakheter. De er ikke så fryktelig innovative, og i en presset situasjon ville nok lyttervalget oftest falt på de opprinnelige versjonene og artistene. Men dette er en hyggelig skive, og Ever So Over, Now Is When og Morning of My Life har alle et drag av behagelig solgangsbris og grønt gress over seg. Selv om Great Lakes ikke når helt opp til mer berømte forbilder som The Beatles, The Kinks eller tidlig Pink Floyd så skal man aldri kimse av et hyggelig popalbum der naivisme og sjarm får lov til å spille en sentral rolle.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Flere:

Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go
The Sea and Cake - One Bedroom