cover

Sounds Like a Melon to Me

Crazy River

CD (2005) - Apartment / Humbug

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Eksperimentell / Lo-fi / Psykedelia

Spor:
In organ
Coffee
Empty well looking at the sky
ME
Just B
Prague
Hey Jimmy
Swedish Mouth
OK!
OK?
--

Referanser:
The Birds
Kobi
DEL
Fredrik Ness Sevendal

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Endelig gravet opp

'Sounds like a melon to me' har ligget nedgravd i skogen siden mellomkrigstida.

Main Entry: fi·del·i·ty
1 a : the quality or state of being faithful b : accuracy in details : EXACTNESS
2 : the degree to which an electronic device (as a record player, radio, or television) accurately reproduces its effect (as sound or picture)

(fra Merriam-Webster Online Dictionary)

Lo-fi. Det motsatte av musikk skapt i støvfrie studio der til og med kaffetrakterne har glossy navn. Av en eller annen grunn har alle blitt enig om at at "dyr" og "polert" er det samme som "troverdig" når det gjelder lyd og musikk. Lo-fi, musikken med den manglende troverdigheten når det gjelder å beskrive sannheten, fanger opp det alt de andre, de som som bestemmer hva som er sant, ikke vil ha og høre. Med en språklig ironi Alanis Morissette ville vært stolt av, er det selvfølgelig den lavfideliske musikken som best beskriver oss, og det vi bryr oss om. Det er i hvert fall det vi liker å tro.

Men hva med den musikken som ikke bryr seg om virkeligheten? "Sounds like a melon to me" er ikke lo-fi. Susingen, skrapingen og bilene som kjører forbi utenfor Crazy Rivers vindu er ikke et filter som forhindrer oss i å forstå. Dette er musikk som eksisterer i en helt egen virkelighet den aldri prøver å forklare. Omtrent som i "Dune", der beskrivelser av hverdagslige gjøremål får en surrealistisk glans på grunn av vår manglende kunnskap om universet. Per Gisle Galåen spiller gitar, piano, orgel og helt sikkert en masse andre greier. Av og til synger han litt. Det hele er trukket inn fantastisk varmt sus og knitter, omtrent som om noen skulle tatt opp et radioprogram på bånd i mellomkrigstida. "Sounds like a melon to me" har ligget nedgravd i skogen siden da, men nå har heldigvis noen gravd den opp.

Dette er altså Per Gisle Galåens solodebut under navnet Crazy River. Galåen har lenge vært den lavmælte og bråkete norske rockens renessansemann, men ingen har hørt ham. Vi får håpe det bedrer seg nå, med den lenge etterlengtete nye plata til dronerockerne DEL på trappene, og med det kommende verdensherredømmet til The Birds, duoen hans med Cotton Casino, tidligere ansvarlig for theremin og øldrikking i Acid Mothers Temple.

Plata ble spilt inn i Trondheim i 1998 og 1999. Ikke før krigen, men det er lenge nok siden. Da, i det forrige årtusenet, kunne kanskje dette glidd inn. Innadvendt soveromslyd fra New Zealand og små byer ingen hadde hørt om i USA var på en slags dagsorden. I dag er det nesten ingen som driver på med slikt. De har i så fall gravd seg enda dypere ned, i redsel for at sola skal svi. Men dette er musikk som kler å stå alene. Dette er musikk som er gravd frem på flere måter.

"Sounds like a melon to me" er sentrert rundt det tretten minutter lange eposet "Prague". En søndagskoselig orgelmelodi (eller er det trekkspill?) brytes sakte men ubønnhørlig ned, og før jeg vet ordet av det står jeg midt inni en drone det er umulig å svømme fra. Ikke en insisterende og brautende lydvegg designet for klatring av barrikader, men en snikende og ramlende utgave jeg kan forestille meg som lydspor til hverdagen. Etter åtte minutter faller bunnen ut, og vi står igjen med bassblafring og ting som sakte kollapser.

Sangene før dette monumentale navet preges av famlende nøyaktige kollasjer og snutter. Feltopptak av landskap hvor Galåen kanskje eller kanskje ikke har vært. Muligens er det improvisert, muligens er det nøye planlagt og sirlig utført. Hvem bryr seg? I siste halvdel av plata tas pop-essene ut av ermet. "Swedish mouth" og "OK?" har gammeldagse melodier man kan plystre i dusjen. Nonchalant popeleganse hentet fra samme kilden som amerikanske låtsmeder som Sebadoh og Microphones har forsynt seg av.

Crazy River er sikkert ikke hi-fi for folk med et dogmatisk syn på virkeligheten og lydavspillings- og innspillingsteknologi. Men "Sounds like a melon to me" beskriver, med akkurat den presisjonen som behøves, noe som har vært, eller kunne ha vært, og som jeg vil beholde. Troverdig nok for meg.

"Sounds like a melon to me" er utgitt av etikettene Apartment og Humbug i samarbeid. Ta kontakt med Apartment for info om hvordan man skaffer seg plata.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


El Guincho - Alegranza!

(XL)

Alegranza har overlevd et år med hype, og er utvilsomt en av årets beste plater.

Flere:

Nas - Street's Disciple
American Suitcase - Summerman