cover

Dial M For Monkey

Bonobo

CD (2003) - Ninja Tune / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Trip hop / Easy Listening / Lounge / Downbeat

Spor:
Noctuary
Flutter
D Song
Change Down
Wayward Bob
Pick Up
Something For Windy
Nothing Owed
Light Pattern

Referanser:
Nightmares on Wax
Super Numeri
The Cinematic Orchestra

Vis flere data

Se også:
Days to Come - Bonobo (2006)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Behagelig, men akk så bedøvelig!

Bonobo aper etter de andre og fører trip-hopen i retning mot lounge jazz.

Trip-hop i 2003 skal være myk og avslappet elektrofisert lounge-jazz med harpe, trompeter, klokkespill og sitarer. I hvert fall i følge Bonobo, i dette tilfellet ingen dvergsjimpanse men derimot dj Simon Green, hjemmehørende i badebyen på regnkysten, med andre ord Brighton.

Tidligere har han utgitt den Cosa Nostra-infiserte tolvtommeren The Scuba (remikset av ingen ringere enn Amon Tobin) på Fly Casual og debutalbumet Animal Magic på det lokale selskapet Tru Thoughts. Ninja Tune sørger for at Dial M For Monkey vil blir kjent for en god del flere mennesker og håper Bonobo skal bli et av de ledende navnene innen den nye downtempo trenden.

Innholdet på albumet er altså myk og relativt jazza trip-hop i rolig tempo der samplingene ofte låter som ordinært spilte instrumenter. El-pianoet er så vanlig i en slik setting at du knapt legger merke til det. Derimot er det mer uvanlig at den menneskelige stemme her ikke forekommer i samplet form. Bass og trommeprogrammeringen framhever seg ikke spesielt, her tøffer alt avgårde i flytende fiskebåttempo uten skjær i sjøen. Noen variasjoner er det selvfølgelig i trommemønsterne, men det blir liksom ikke genuint interessant. De før nevnte harpene, trompetene, klokkespillene og sitarene har også skapt større spenning i andre sammenhenger, her er det få av sporene som virker friske nok. Pick Up er et hederlig unntak (utvalgt som singel), et livligere spor som kvikner til med struttende fløytesnutter og spretne breakbeats. Bonobo bør fortsette å utforske slik musikk i grenseland mellom trip-hop, tropicalia og lounge jazz med tøyelig rytmikk.

Det finnes allerede mye bra trip-hop og jeg er redd Bonobo foreløpig har vanskeligheter med å etablere seg blant de store. Musikken pludrer avgårde uten å få sagt så veldig mye vi ikke allerede vet fra før. Det skjer forbausende lite nytt i løpet av de 40 minuttene denne plata varer. Dette virker som det 21. århundrets venteromsmusikk, og i dette rommet skjer det ikke så mye. De som venter, venter forgjeves og må dra slukøra hjem igjen. De gjenværende i venterommet er allerede hekta på trip-hop og vil høre alt innen genren.

Dial M For Monkey vil altså ikke skuffe de som er spesielt interessert i trip-hop, men ser du bare etter det ene store albumet så vil du ikke finne det her.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving

(DMC)

MJ Cole har brøytet vei for UK Garage og 2-Step på hitlistene. Her avslører han hva som har inspirert ham og hans meningsfeller.

Flere:

Beirut - Gulag Orkestar
Radical Face - Ghost