cover

The Golden Age Of Grotesque

Marilyn Manson

CD (2003) - Interscope / Nothing / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektronisk / Metal

Spor:
Thaeter
This Is The New Shit
mOBSCENE
Doll-Dagga Buzz-Buzz Ziggety-Zag
Use Your Fist And Not Your Mouth
The Golden Age Of Grotesque
(s)AINT
Ka-Boom Ka-Boom
Slutgarden
Spade
Para-noir
The Bright Young Things
Better Of Two Evils
Vodevil
Obsequey (The Death of Art)
Tainted Love

Referanser:
KMFDM
Ministry
Adam & The Ants
Nine Inch Nails

Vis flere data

Se også:
The High End of Low - Marilyn Manson (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Velkommen til Vaudeville

'This isn't music and we're not a band. We're 5 middle fingers on a motherfucking hand.' Marilyn Manson er tilbake!

Rockekamelonen Marilyn Manson er ute med sitt femte studioalbum på ni år, The Golden Age Of Grotesque. Det er tre år siden forrige plate, og Manson har brukt tiden på en egen kunstutstilling og diverse opptredener i filmene Party Monster, Beat the Devil og Bowling For Columbine. I tillegg har han komponert og produsert filmusikk til filmene From Hell (men som grunnet juridiske uoverenstemmelser aldri ble brukt), og Not Another Teen Movie og Resident Evil i samarbeid med den svenske multi-instrumentalisten Tim Skold (Shotgun Messiah, KMFDM), et samarbeid som skulle vise seg å være starten på en ny era.

We're the low art gloominati
And we aim to depress
The scabaret sacrilegends
This is the Golden Age Of Grotesque

Etter å ha fullført den tematiske trilogien (Antichrist Superstar, Mechanical Animals, Holy Wood) var både fansen og Manson selv klare for forandring. Skold ble mer og mer involvert i bandet som co-produsent og altmuligmann, og tilslutt ble det innlysende at det ikke var plass til to bassister, noe som resulterte i at Twiggy Ramirez forlot bandet (offisiellt grunnet musikalske uoverenstemmelser) i slutten av mai 2002. (Ramirez prøvespillte for Metallica, men takket til slutt ja til bassjobben i A Perfect Circle etter at Paz Lenchantin sluttet til fordel for Smashing Pumpkins-general Billy Corgans nye band Zwan)

Ramirez har siden han overtok bassen etter Gidget Gein, like etter innspillingen av Portrait Of An American Family i 1994, hatt en meget sentral rolle i bandet, og har vært med å skrive totalt 40 av 50 låter på de etterfølgende platene. Derfor var mange, meg inkludert, utrolig spent på hvilken innvirkning dette ville ha på den nye plata. Annerledes ville det uansett bli, og det har det da også til de grader blitt.

Are you motherfuckers ready for the new shit?

The Golden Age Of Grotesque er et mer direkte og "rett på" album enn de tidligere platene, og tidvis hardere enn vi har hørt fra den kanten siden Antichrist Superstar. Men samtidig er det også mer rocka enn tidligere, og det er mye mer groove over riffene. Plata inneholder stemninger fra samtlige av de tidligere platene, men har samtidig sin egen. Mye programering og elektroniske elementer, kombinert med VARIERTE, tunge, fengende riff (det er med andre ord ikke snakk om Rammstein) gir plata et helt egen sound, noe Skold helt klart har bidratt til. Det elektroniske elementet er mer tydelig og en større del av lydbildet. Trommene på The Better Of Two Evils kunne like gjerne vært komponert av The Prodigy, og begynnelsen på låta Use Your Fist And Not Your Mouth har nøyaktig den samme stemningen som Resident Evil-soundtracket, med den kalde og metalliske gitarlyden.

Mansons tekster er like brilliante som alltid, men har forandret seg de og. Da de tidligere var mer beskrivende, overveldende og temabaserte, er de nå mer direkte. Ordspill, bokstavrim, og til tider litt mer enkle og infantile rim, tilføyer plata litt mer snert. Det er også flere rim, ofte i samme setning, og mange av tekstene er skrevet og/eller fremført på en måte som tilsier at Manson muligens er litt inspirert av rap (som skrivestil, ikke innhold).

I won't pull out I just came
I want all of the blame
Your love is thin, faith is thin
No concept of pain, right to complain
All you fagazines, senile teens
Jaw me black ball me
Deejay yourself away and turn your back
It will be easier to stab

Den velpassende og stemningsfulle introen Thaeter åpner showet, etterfulgt av en av platas råeste låter med den velpassende tittelen This Is The New Shit, en slags Eminem-låt fra helvete som eksploderer i et beinhardt Manson-refreng med tunge gitarer, Mansons karakteristiske vokal og anti-Jantelov holdning, og som tekstmessig er en av de mest geniale og aktuelle åpningslåter jeg har hørt noen sinne:

Everything has been said before
There's nothing left to say anymore
When it's all the same
You can ask for it by name

Babble babble bitch bitch
Rebel rebel party party
Sex sex sex and don't forget the "violence"
Blah blah blah got your lovey-dovey sad-and-lonely
Stick your stupid slogan in:
Everybody sing along

Are you motherfuckers ready
For the new shit?

Stand up and admit
Tomorrow's never coming
This is the new shit
Stand up and admit

Singelen mOBSCENE er et glimrende førstesingelvalg. Den er uhyrlig fengende, ikke minst takket være cheerleader-messingen av frasen "Be Obscene", som de frekt og freidig har stjålet, eller ihvertfall lånt fra Faith No More-låta Be Aggressive.

Dette er et gjennomført og unikt album med mange sterke låter. Og nettopp derfor skjønner jeg egentlig ikke hvorfor Tainted Love er med på plata. Det er en enormt bra coverlåt, for all del, men med tanke på kommersialiseringen av denne låta via filmen Not Another Teen Movie og singelsalget, og ikke minst det at den ble utgitt for ett år siden, synes jeg den blir totalt malplassert.
Det at den i tillegg har blitt plassert til slutt, etter outroen, synes jeg ødelegger litt av helheten til plata. Det oppstår en liten dødperiode rundt Spade og Para-noir, noe de etterfølgende låtene lider litt av. Men bare litt. De er i seg selv såpass sterke låter at de drar deg inn igjen.

The Golden Age Of Grotesque er en knyttneve av et album som slår deg rett i trynet, og får deg til å føle deg som Tyler Durden i Fight Club. Samtidig som det er hardt er det også tidvis enormt fengende, men ikke nok fengende til at man unnslipper ignorante standard kommentarer som "dette er faen ikke musikk!". Men det betyr bare at alt er som det skal. Marilyn Manson kommer aldri til bli allmannseie, og det tror jeg heller ikke det er noen som vil.
Jeg tror nok Manson nå sikrer seg flere fans enn på lenge, men kommer fortsatt til å beholde respekten hos "den harde kjerne" av fansen.

Skal du på vorspiel med meg de neste månedene kan du bare glemme å ta med musikk!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Filter - The Amalgamut

(Reprise)

Velprodusert og polert amerikansk klisjerock som fungerer mye bedre enn klisjeene den er bygget på.

Flere:

Devendra Banhart - Cripple Crow
M.I.A. - Arular