Lost Highway

Helldorado

CD (2002) - Checkpoint Charlie / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Med spor av energiske sceneopptredener.

Rock malt med brede, mørke pensler mens man skuer ut over Monument Valley.

Av Jon Rype

Del på Facebook12.12.2002

Stavangerbandet Helldorado har skaffet seg mange venner etter sine energiske sceneopptredener, og det føles derfor helt riktig at det er konsertstedet Checkpoint Charlie som står bak guttas første plateutgivelse. Og om ikke det er nok er to av låtene spilt inn live akkurat der. Seks spor er blitt festet til CD (og etterhvert også 10" vinyl), og avslører en samspilt og meget stilsikker gjeng.

Musikken de spiller har tidligere vist seg meget populær her på berget. Selvfølgelig har Madrugada og Midnight Choir allerede blitt godt etablert innenfor genren, men også mindre profilerte band som Muzzlewhite har levert sterke saker i dette landskapet. Ellers har gutta hørt mye på Gun Club, Giant Sand, Divine Horsemen, 16 Horsepower, Nick Cave og selvfølgelig surfpunk-legendene Link Wray og Dick Dale.

Tittelsporet Lost Highway er en gammel Leon Payne-klassiker som har blitt spilt inn utallige ganger de siste femti årene. Storheter som Hank Williams, Bob Dylan og Jason Ringenberg har alle tolket låten før, og Helldorado har ingenting å skamme seg over. Spilt inn live på Checkpont Charlie er det en seig og dyster affære og vokalist Vagle synger med desperat innlevelse. Man skjønner hvorfor Helldorado var et bandene som gikk seirende ut av Zoom høsten 2002.

Halvparten av låtene på skiva er coverlåter, alle valgt fra øverste hylle. Gutta leverer en sterk versjon av Nick Caves Jack the Ripper, og avslutter med All My Tears av Julie Miller. Den sistnevnte bringer tankene veldig hen til Divine Horsemen og Chris D som var blant de mest framtredende i den countryinspirerte rockbølgen på åttitallet, sammen med Long Ryders, Giant Sand og The Band of Blacky Ranchette. En nydelig countryballade fra Nashvillebaserte fru Miller som får et passe rått uttrykk.

Men Helldorado skal også måles på egne låter, og det er tre av dem på skiva. The Snake Girl Song er surfcountry med Tarantino-tilsnitt. En helt grei låt, men den mangler originalitet og trykk. Man har følelsen av å ha hørt det før, og kanskje hørt det nok. Surfinnflytelsen blir enda sterkere på You Sucker, som er pur bølgegitar. Nok en gang en ganske ordinær låt som viser at Helldorado fortsatt har mye å gå på. Minus også for at den fades ut. Jeg foretrekker at slike låter har en naturlig slutt.

Heldigvis retter gutta opp mye av inntrykket med Roadhouse. Tydelig Nick Cave og Jeffrey Lee Pierce inspirert, med en tjukk eim av røyk og søtlig whisky dryppende fra både vokal og instrumenter. Basert på denne mini-CDen er det helt tydelig at Helldorado har potensiale, og hvis man liker rock malt med brede mørke pensler mens man skuer ut over Monument Valley, bør man lytte til Helldorado.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: