cover

La Orchestra Diabolica

Los Plantronics

CD (2003) Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Mariachi / Rockabilly / Ørkenrock / Surf / Rock'n'Roll

Spor:
Once Upon a Time In Noruega
Sidewinder
Surf & a .45
Cashbah
Bertha Lou
Surfin' the Prairie
Wrestling Midgets
Tijuana Mary y Juana
Dia De Los Muertos
Crazy Horses
Psycho Bitch From Oz
Lonesome Traveller
Evil Tiki
Shake N Stomp
Plantrosaurus
Black Mariachi

Referanser:
Dick Dale
Link Wray

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


For en neve strenger

Ørkenfest i nord med innslag av håndvåpen, surfere, voldelige dverger og et vesen kalt Plantrosaurus.

Los Plantronics har holdt det gående som et av landets ledende instrumentalrock-band en god stund nå. Deres blanding av surf, mariachirock og ørkenstemninger inviterer til brennvinsdrikking og godt lag en hvilken som helst dag i uka. De flørter seg gjennom surfrock-genrens mange klisjeer med stil. De er både lekne og uhøytidelige, så også på La Orchestra Diabolica.

Gitarene snirkler seg gjennom den ene mørke passasjen etter den andre. Dette er snakk om godt håndverk og respekt for stilens pionerer, og musikk som i større grad appellerer til humør og hofter enn hjerne. La Orchestra Diabolica er ikke den mest spennende skiva du kommer til å høre i år, men stilsikker og morsom er den stort sett hele veien.

I noen av låtene benytter de seg også av vokal, uten at dette preger plata. Vokalinnslagene er nemlig ganske raskt glemte saker. Bertha Lou fremstår blant annet som helt ordinær rockabilly. Heller ikke Woody Guthries Lonesome Traveller river så godt i øret som de beste instumentallåtene. Det er som forventet gitarene til Signor Havn og El Kairo som holder på oppmerksomheten. Skiva er her og der i tillegg krydra med smakfulle blåsere.

På sitt beste skriver og framfører denne gjengen barsk instrumentalrock slik få andre gjør i disse dager. Bandet har også spilt inn tolkninger av andres låter. Både Willy B. og The Osmonds blir vridd og vrengt på. Sistnevntes Crazy Horses er dessverre et av skivas aller kjedeligste spor. Dick Dales Shake N Stomp serveres derimot i en meget potent versjon.

Denne skiva kan i de rette omstendighetene være perfekt bakgrunnsstøy til lørdagsfesten. Som skive kunne den med fordel vært kutta noe. 10-12 låter fulle av sprut er mye mer effektivt enn 17 spor med noen slappe øyeblikk. Los Plantronics er absolutt best i litt mindre og mer konsentrerte doser.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus

(Naked Lemming)

Gjør deg klar for en unik opplevelse: Ti spor som kommer til å ta deg med til merkelige steder der få mennesker har vært på mange år!

Flere:

Madder Mortem - Desiderata
Sigur Rós - Takk