cover

Barely Touching It

Thomas Denver Jonsson & The September Sunrise

CD (2005) - Kite

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock / Folk / Singer/songwriter

Spor:
I'm With You All the Way
Strange Luck
Time Stops When I Hold You
Dance Floor Borders
Dreams at the Film Club
Silver Boy
Don't Cry
A Day From a Year
Walther
Eyes of Blue
Working Star
Good Night
Reprise

Referanser:
Damien Jurado
Will Oldham
Richard Buckner
Neil Young

Vis flere data

Se også:
Hope to Her - Thomas Denver Jonsson & The September Sunrise (2003)
Hope to Her - Thomas Denver Jonsson & The September Sunrise (2003)
First In Line - Thomas Denver Jonsson & The September Sunrise (2004)
First In Line - Thomas Denver Jonsson & The September Sunrise (2004)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Silver Boy

Oppfølgeren til Hope To Her har blitt en usedvanlig personlig og sterk andreutgivelse fra en av Skandinavias mest lovende låtskrivere.

Jeg var vel ikke den eneste som ble tatt en smule på sengen av Thomas Denver Jonssons debutplate Hope to Her i 2003, der svensken både blendet og overbeviste som låtskriver og melodimaker. Siden det har han gitt ut en like helstøpt EP (First In Line, 2004) som inkluderte gjesteopptredener av blant andre Damien Jurado og Rosie Thomas. Han har opptrådt live i Austin, Texas under SxSW, turnert sammen med Ned Oldhams band The Anomoanon og til og med fått to av sine egne låter på DVD-utgivelsen til den hollandske musikkfestivalen Take Root, sammen med blant andre Giant Sand, The Sadies og Cowboy Junkies. Amerikanske plateselskaper som Lost Highway, Secretly Canadian og Bloodshot har vist interesse for Denver, så mye tyder på at svenskens framtid ser temmelig så lys ut. Så, er andreplata bra?

Jeg må innrømme at jeg trodde Hope to Her skulle bli vanskelig å følge opp. Vi vet alle at debutanters andre utgivelse kan være fatal. Ikke bare for karrieren, det er også viktig å overbevise fansen om at man har det som trengs for å fortsette å gi ut sterke og relevante plater. Dette gjelder i alle fall hvis man vil bli sett på som en seriøs artist, som har tenkt å nå et publikum som er ute etter mer enn bare bakgrunnsmusikk til et eventuelt nach- eller vorspiel. Thomas Denver Jonsson er definitivt ikke ute etter et slikt publikum. Hope to Her var kanskje ikke så komplisert musikalsk sett, men når det kom til tekstene serverte han helstøpt materiale fylt med poetisk dybde og menneskelig innsikt vi må gå til Jurado, Buckner eller Oldham for å finne maken til.  

Denver Jonsson har uttalt at "denne platen inneholder alt han ønsker å si akkurat nå". Han presiserer også at dette er platen som alltid har vært i bakhodet hans siden han startet med musikk, men det tok ham en stund å manne seg opp til den. Barely Touching It er en svært personlig plate, og vi blir uten tvil bedre kjent med mannen etter dette 50 minutter lange møtet. Alle kan kjenne seg igjen, spesielt om man er oppvokst på et lite sted der alle kjenner alle, og der drømmer om å gjøre noe annerledes blir slått ned på med hån og latter. Bedre blir det ikke om man er annerledes fra begynnelsen av, og Barely Touching It handler blant annet om å ikke passe inn: "I was ashamed of my face, length hands and nose" synges det på det helakustiske åpningssporet I'm With You All the Way.

Vi merker med en gang at dette er et steg videre fra Hope to Her som åpnet med slentrende countryrock. Barely Touching It starter med sår og naken visesang som umiddelbart får meg til tenke på Jurados sangsyklus Where Shall You Take Me? Det er veldig få artister som klarer å fange lytteren i slikt et jerngrep som Denver gjør her, i en naken setting og på så kort tid (2 minutter og 7 sekunder), men når det hele er over føler vi alt at vi allerede kjenner denne fyren hakket bedre. På Hope to Her fremstod han som noe mystisk, mens på Barely Touching It står han helt naken, ytterst på scenen og vi kan lese ham som en åpen bok.

Strange Luck tar over der I'm With You All the Way sluttet, men hva skjedde? Trommer el-gitar, orgel; hele September Sunrise drar i gang med det samme. Hope to Her hadde til tider en mykere og mer landligere stemning. Det er en følelse som også er å finne på en del av låtene her, men denne skiva føles mer urban. Både musikken og linjer som "I swear the city is calling me tonight and I'm rather alone than without you" er med på å puste liv i denne følelsen.

Time Stops When I Hold You minner mye mer om Hope to Her, dette er slik vi husker ham på debuten. Akustisk rytmegitar, flotte harmonier, samt Fredrik Wildes lekende pedal steel-soloer. Alvoret avtar en smule og Denver Jonsson forteller om ungdommelig forelskelse i storbyen, mens det føles som vi fremdeles er på landet et sted. Nakent og vakkert blir det også på Dreams at the Film Club der han synger sammen med Nina Kinert i god gammel Gram/Emmylou stil.

Silver Boy har jeg gledet meg til å høre på plate helt siden jeg opplevde Denver fremføre den live i Kristiansand sammen med Ned Oldham. Den var utrolig energisk og flott live, og produsent Carl Edlom har nok strevd med å fange dette i studioet - men han har lykkes som bare det. Det må også ha vært stort for Thomas å få synge samme med broren til Will Oldham (Ned Oldham) både i studioet og live. Her er det bare å la seg rive med av den rufsete Crazy Horse aktige gitaren, for det som imponerer mest på denne er Denvers sans for den gode melodi. Disse går igjen på hele plata, men Silver Boy er velsignet med en utrolig sterk tonesetting.

Platen trasker videre i et mer bedagelig tempo på Don't Cry og Days From a Year, sistnevnte ført i pennen av produsent/multi-instrumentalist Carl Edlom. Den er uten tvil den enkleste låten på plata, sånn tekstmessig. Uten at det gjør noe, for produksjonen er helt riktig, og etter et par veldig tunge låter så er det greit å ta det hele ned litt. 

Walther og Working Star tar opp igjen tråden fra Strange Luck og Silver Boy. Begge er like såre og vakre som noe annet vi finner i det øvrige materialet, men det topper seg emosjonelt når et av platens aller sterkeste spor Good Night drar i gang. Vi som har sett Denver Jonsson live i forkant av denne utgivelsen hadde nok litt problemer med å kjenne den igjen, da den ble fremført en del annerledes fra scenen. Låten har blitt kledd opp og fått et nytt liv på plata. Her snakker vi om fullt band igjen. Thomas Denver Jonsson forteller her om et tidligere forhold som ikke endte slik det skulle, men dette er ikke en "breakup song" fra Ryan Adams' Heartbreaker. Nei, her er det nok smerte og angst i luften til å få assosiasjoner til Damien Jurado, og vel så det:

"I was just over 20 when I did it the first time, it didn't work all that well and I was soon to find out why. I'm still feeling filthy and I'm still so afraid. Afraid of meeting all those people, too afraid to get a job. The nights of waiting with the death anxiety. Well, some times were so hard I could barely stand to be alive."

På Barely Touching It står menneskeligheten i sentrum, og uansett hvor mørkt og håpløst det kan se ut så er det alltids også håp å skimte. For håp er det nok av når Thomas oppsummerer platen på Reprise: "I got everything that's needed, I got it now and I'm improving every day". Det er deilig å høre litt ydmyk selvtillit for en gangs skyld. Denver sier ikke på noen måte at det kommer til å bli enkelt å nå stjernene som artist. Platen heter jo som kjent Barely Touching It.

Alt dette besvarer vel det korte spørsmålet jeg stilte tidligere: Er platen bra? Ja, det er den. Jeg blir ofte skuffet over skandinaviske artister som driver med denne typen musikk, og vi må nok til statene eller til England for å finne folk som kan måle seg med denne svensken, for her i Skandinavia er Thomas Denver Jonsson i en klasse for seg selv.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pinetop Seven - The Night's Bloom

(Barbary Coast / Empyrean)

Låtar i ei cinematisk folkrock-ramme, som veks og blir til vemodige og rike sinnbilete.

Flere:

Saint Etienne - Smash The System - Singles And More
Kullrusk - spring spring spring spring spring