cover

On Leaving

Nina Nastasia

CD (2006) - Fat Cat / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Singer/songwriter / Country / Jazzpop

Spor:
Jim's Room
Brad Haunts a Party
Our Day Trip
Counting Up Your Bones
Dumb I Am
Why Don't You Stay Home
One Old Woman
Treehouse Song
Lee
Settling Song
Bird of Cuzco
If We Go to the West

Referanser:
Suzanne Vega
Jolie Holland
Rosie Thomas
Neko Case
Cat Power

Vis flere data

Se også:
Nina Nastasia's The Blackened Air - Nina Nastasia (2002)
Run to Ruin - Nina Nastasia (2003)
Dogs - Nina Nastasia (2004)
Outlaster - Nina Nastasia (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rørsle, minner og vemod

Lyden har mildna, ruinene er passert, men minnene og vemodet er med.

Den femner ikkje om eit vidt register, stemma til Nina Nastasia. Ved første lytt synst ein kanskje til og med den er litt i flataste laget. Slik var det i alle fall med meg. Men det var etter fyrste lytt. Slik er det ikkje no. No losar den meg med ei hudlaus men like fullt urokkelig kraft inn i famnen sin. For om den ikkje femner vidt, ja så rammar den presist. Glasklare og skjøre tonar gjort heilt utan strev, og med ein tvillaus autoritet. Det er Nina Nastasia det.

On Leaving, hennar fjerde album, fylgjer tre år etter det urovekkande og ganske så disharmoniske Road to Ruin. Ho har skrelt bort det meste av desperasjonen sidan den gongen og trer fram "more sad than mad", for å nytte hennar eigne ord. Det er ordknappe tilstandsrapportar og små stemningsskapande vers frå eit dunkelt men absolutt overkommelig strede. Som vanlig lydstøtta av Nastasia si nennsame plukking på akustiske gitarstrengar. Bratsjist Dylan Willemsa og trommis Jim White er, som dei har vore før, nyttige støttepelarar. Men sjeldnare inn i bildet, og når dei kjem inn der så er det i meir sordinerte former. Denne gongen er det Steven Beck og hans transparente, og stundevis nokså frittvandrande pianotonar som bidrar med det viktigaste soniske tilskotet til Nina si røyst og gitar.

Ein kan vel trygt seie at det å lesse på med inntrykk aldri har vore Nastasia sitt opplegg. Ho er sjølve antipoden til store ord og overmannande lyd. Men sitt ikkje der å tru at det er eit fattigsleg bilde ho skaper. For det er utruleg så mykje spenning som ligg i det usagte og det uspelte. I glimta og hinta og rommet kring lydane. Det er utruleg kor mange nyanser som kjem krypande fram når kvar tonekjelde får plass, luft og fridom i rikt monn. Slik har det alltid vore med Nina Nastasia. Slik er det på On Leaving også. Eit album der minner av ulik art, saman med, som tittelen lovar, oppbrotsstemningar er ein slags gjennomgangstematikk.

Opningssporet Jim's Room vel eg å sjå på som ei lita skjør og vakker bru mellom Road to Ruin og On Leaving. Willemsa får gnikke rastlaust på bratsjen, ikkje like langt framme på planet som for tre år sidan, men likevel. Nastasia på si side fortel ein barndomshistorie med visse urovekkande trekk; "for a month I wasn't me, a thief would wait for me outside, and there were nights I would let him in". Med eit "I remember" snor Nina igang albumet sitt mest intrikate og faseterte spor, Lee. Der idylliske barndomsminner etter kvart glir over i ein meir notidig og brutal kvardag. Lydbildet fylgjer opp tematikken si utvikling ved å gå frå ei varleg startfase og inn i ugode strykarparti i sluttfasa.

Lee er også, med sine fem minuttar, albumet sitt klart lengste spor. Dei andre elleve gjer seg som regel ferdig før tre minuttarsgrensa er nådd. Lyriske Our Day Trip gjev seg endatil før det har gått to minuttar. Den blir så avgjort lagt merke til likevel. Der den fremjar svermeriske draumar om ein tur i fredfulle omgjevnader, draumar som i siste instans møter kvardagen; "your free hand waving from the gate, the metal shining at your waist, you had so much more ambition".

Eit høgdepunkt er gåtefulle Counting Up Your Bones med sin dynamiske framtoning, og sine raffinerte vokalfraseringar av poetiske linjer; "A dance we weave beneath our skin, I keep you in me where the breath had been". Litt touch av country kan ein ane i dei nydelige visene Settling Song og If We Go to the West. Medan Nastasia i Dumb Am I tar ein liten visitt innom Pogues sine melodiske jaktmarker.

On Leaving opererer kanskje ikkje heilt der oppe i det same spenningsfeltet som Dogs og Road to Ruin. Men står fram med nok modest kraft og melodisk velstand i sine årer til å prove at Nina Nastasia stadig er til å stole på.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo