cover

Moon Food

Unbunny

CD (2010) - Affairs of the Heart / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Indierock / Folkrock

Spor:
Landslide
Young Men Are Easy Prey
Cell Phone
Straw On A Camel's Back
Winning Streak
Are You Cautious? / Design Flaw
Loose Wires
Whispers
You Run Like A Girl
February Secret

Referanser:
Neil Young
Wilco
Elliott Smith

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Melankolsk måneskinnsmusikk

Med viseballader i moll og en vokal som Neil Young lykkes Unbunny halvveis med sitt nye album.

Unbunny er singer/songwriter Jarid del Deos alter ego. I løpet av en heller ustabil periode på 15 år blir dette hans femte fullengder, og den rastløse mannen er tilbake med ti nye folkinspirerte viseballader på drøyt en halvtime. Neddempet og forsiktig tas vi med til et svevende univers, hvor melankolien og kjærligheten står side om side og ender opp med å kle hverandre usedvanlig godt.

Åpningssporet er en av de mest fengende sangene på plata. Dirrende elektrisk fuzzgitar er lagt ovenpå de akustiske akkordene i god Wilco-stil. Videre følger Young Men Are Easy Prey, hvor stemmen umiskjennelig ligner Neil Youngs. Sangen kunne sklidd rett inn på After The Gold Rush, og oppleves som en blanding av Helpless og Eric Claptons versjon av Knocking On Heavens Door.

Det er her del Deo er på sitt beste vokalt. Under den vakre overflaten i stemmen ligger den såre og triste nerven som kryper seg oppover ryggmargen. Med det samme denne sårheten mangler på andre partier av plata, blir det med ett derimot langt tammere.

Utenom de nevnte sangene er Straw On A Camel's Back, Winning Streak og Whispers høydepunkter. Den første av de tre er en fengende kassegitarsang. Winning Streak har et vakkert og sårt strykearrangement som kan minne om Bob Dylans One More Cup Of Coffee. På Whispers er del Deo tilbake til Neil Young-taktene, i en røffere utgave som ligner sistnevntes bluesinspirerte album Tonight's The Night. Lyrisk serveres vi angstfulle og sarkastiske strofer i stil med Elliott Smith.

Den største svakheten med Moon Food er at det melankolsk svevende til tider krever større engasjement av lytteren enn spenningen i låtene klarer å fremkalle.

Mye er derimot bra. Tittelen treffer platas stemningsleie i hjertet. Den maler til tider himmelen rød og fyller mitt vinglass til randen, før månen selv sniker seg inn i himmelhvelvingen og lyser opp de seine nattetimene. Da kommer man langt med Moon Food som akkompagnement.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Stereolab - Sound-Dust

(Elektra)

Sjarmerende og vakre melodier, fullkommen produksjon. Perfekt pop!

Flere:

Pow Pow - Last Days On Earth
ballboy - The Royal Theatre