cover

Ladyhawk

Ladyhawk

CD (2006) - Jagjaguwar / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Americana / Sørstatsrock

Spor:
48 Hours
Dugout
My Old Jacknife
Long 'til the Morning
Came In Brave
Advice
Sad Eyes/Blue Eyes
Teenage Love Song
Drunk Eyes
New Joker

Referanser:
Neil Young & Crazy Horse
Black Mountain
The Hold Steady
Silkworm
Magnolia Electric Co.
Drive-By Truckers
Oakley Hall
Centro-Matic
South San Gabriel
Uncle Tupelo
Son Volt

Vis flere data

Se også:
Shots - Ladyhawk (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Cruisin'

Skummende pilsnerrock, fete burn-outs og rustne gitarer fra Vancouvers røffe østside.

Fra samme nedslitte nabolag som Black Mountain, både geografisk, utseendemessig og omtrentlig musikalsk, kommer Ladyhawk. Der førstnevnte Vancouver-band stilmessig kan knyttes til navn som Led Zeppelin og Blue Cheer, er Ladyhawks ballast snarere fyllt opp med Neil Young og The Replacements. Dette er for ordens skyld to referanser som er lånt fra hjemmesiden til utgiver; Jagjaguwar. Men treffpunktet var såpass eksakt at jeg bringer det videre som mitt eget. Det bør da heller ikke komme som en komplett overraskelse for de som gir deres debutplate en sjanse. Og det synes jeg absolutt du bør gjøre (i det minste hvis du kan like artister som alle de som allerede er ramset opp her).

For det vi får levert på Ladyhawk er på ingen måte musikk av revolusjonær sort. Kvartetten dyrker "bar sunken saturday nights & soggy sunday morning blues" (for å si det litt tøft) gjennom sine 10 låter, der arbeiderklasse-rocken til The Replacements forenes med Neil Youngs gitarvegger à la Zuma/svartmaling à la Tonight's the Night.

Siden dette er opptråkket mark - og det må vel sies, mark undertegnede slett ikke er fremmed for å besøke i ny og ne - så er det en fare for å gå seg vill, eller ikke vite hvor man har tenkt seg. Jeg vil heller ikke brautende flagge at Ladyhawk her har begått et mesterverk uten sidestykke i musikkhistorien. Men, de har jaggu skjært ut noen rett så troverdige låter med rufsete sikkerhet. For det første evner de å lage ganske episke storverk av det som i utgangspunktet virker å være fundert på en svært så slacker-stil. Mye skyldes den deilige gitarlyden som får dominere fint over hele platen (her kan alt fra Paul B.Cutlers Dream Syndicate til Magnolia Electric Co. nevnes). Dessuten har vokalist Duffy Driediger en slik passe troverdig raspestemme, en blanding av desillusjonert på brun pub rundt stengetid og rastløs kid ravende på jakt etter lykken, selv om jeg savner en kvinne ved hans side til å myke opp det hele av og til.

En låt som Long 'til the Morning viser Ladyhawk fra sin beste side, som over 7 minutter reiser seg opp fra barkjellerens sneipbelagte gulv til den cruiser gatelangs i Vancouver på måfå; taket nede, armene hengende slapt langs bilsiden, stereoen på full guffe. Dette er hungover-rock av beste vare, selv om Driediger ikke helt når opp til My Morning Jackets Jim James' i stemmeklangen. Langs samme stripe finner vi The Dugout: Klassisk blåsnipp-rock, slik omfangsrike sigarettrøykende menn med konføderasjonsflagg på capsen og store pick-up'er kan rugge godmodig til rundt grillen, men samtidig med et friskt driv som vil få college-ungdommen til å kaste på håret. En av sommerens aller feteste utelåter, dette. Når de klapper i vei med My Old Jacknife blir det vel i overkant jovialt, selv om dette sikkert en klar live-vinner på fredagskvelden. Og det er i det store og hele her Ladyhawk hører hjemme, og de gjør da heller intet for å skjule det.

Det er befriende mange band for tiden som skuer over mot 70-tallets kraftrock og vestkystens cosmic american music. Selv om Ladyhawk ikke er helt der oppe med Magnolia, The Hold Steady, Brightblack Morning Light, Oakley Hall eller Black Mountain så har de laget et meget godt utgangspunkt for videre utforsking i dette terrenget.

Don't you worry
Because time will pass quickly, yeah
Soon you'll be 50 and soon you'll be dead
So smoke if you want to
And drink up your fill
Your good looks are fading fast
So fuck who you will.. råder Ladyhawk på Advice.

Goddamn right, preacher man. Det er slike meldinger man trenger å høre - av og til.

comments powered by Disqus