cover

Civilize the Brutes

The Kulta Beats

CD (2004) - Cutwater Records / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Garasjerock / Psykedelia

Spor:
Diplomacy of the Dead
Medicine Monday
Wolfman
Livingrooms and Halls
Loose Fit
Julia Kristeva
This Crowd Is Not a Nation
My Soul
Civilize the Brutes
Iceblocks In the Sun
Shanghai Jupiter

Referanser:
Dipsomaniacs
The Jessica Fletchers
Motorpsycho
Aq Pop

Vis flere data

Se også:
Replication Bomb - The Kulta Beats (2006)
Replication Bomb - The Kulta Beats (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Syrebyen

Debutskive fra nok et trønderband som driver et sted mellom garasjerock og psykedelia.

The Kulta Beats er et relativt ferskt orkester fra trønderstaden. De har holdt på i drøye to år, og har i løpet av den knappe tiden fått utrettet imponerende mye. I tillegg til et dusin spillejobber i Trondheim, og en suksessfull opptreden på Bylarm 2004 i Bergen, har de altså komponert låter og spilt inn en 11 låter lang debutskive som det står respekt av.

Det virker som om det er mye syre tilgjengelig i Trondheim for tida. Dipsomaniacs har jo lenge opererert i det pop-psykedeliske hjørnet, ferske AqPop imponerte nylig med debutalbum i pop-psykedelisk stil (Beautiful Smart, 2004), og vi har jo i snart 15 år hatt Motorpsycho aktive i samme syrete grenseland mellom pop, rock, psykedelia og folk. Og ja, bare så det er klart, vi sier definitivt ikke nei takk til mer psykedelisk kvalitetspop fra RBK-land.

The Kulta Beats opererer ikke bare musikalsk i samme leir som nevnte band. De var nylig på Oslotur sammen med AqPop, og Øyvind Holm og Thomas Henriksen (begge Dipsomaniacs) har sittet bak spakene under innspillingen av dette debutalbumet, som forøvrig er gitt ut på Cutwater Records som drives av nevnte Dipso-hoder.

Civilize the Brutes åpner herlig slentrende i bob hund-gata. Diplomacy of the Dead setter en standard som ethvert debuterende band vil ha problemer med å følge opp, og de to neste låtene Medicine Monday og Wolfman klarer da heller ikke helt det. Bra låter, ja, men ikke på samme høye nivå som Diplomacy of the Dead. Det blir litt masete for mine ører, men det kan hende at jeg ikke har den garasjetreningen som skal til for å digge slike låter vilt og hemningsløst. På Livingrooms and Halls er tempoet dratt drastisk ned, og her låter det ikke bare tøft, men også veldig vakkert. Øyvind Holm synger sammen med Kulta Beats-vokalist Christopher Glass. Han innehar forøvrig en typisk hat/elsk-stemme. Ordene og tildels bokstavene fraseres voldsomt, og han kan nesten høres ut som en kloning av Syd Barrett og Brett Anderson. Undertegnede befinner seg definitivt i elsk-leiren. Loose Fit er av det smygende slaget. Ei låt som var anonym i starten, men etter å ha spilt plata et halvt dusin runder er det faktisk blitt en av favorittene. Halvveis ut i skiva kommer et par-tre hyperaktive garasjelåter av det gode slaget, selv om det for undertegnede igjen oppleves som noe masende, og lite givende. Mot slutten av platen tar bandet i større grad turen innom psykedelialand fremfor dette maset i garageland, og de kler og mestrer etter min mening psykedeliaen bedre enn garasjerocken.

Skal man sammenligne dette bandet med andre, er norske The Jessica Fletchers en naturlig referanse. The Kulta Beats har noe av det samme up-tempo beatet, men der Fletchers nærmer seg Kinks i uttrykk, trøkker Kulta Beats til i Creation-stil. Syd Barrett er nevnt, og Dipsomanics bør vel også trekkes fram. Det er meget gode tider for trøndersk musikk for tiden, og The Kulta Beats bidrar definitvt til å forsterke dette inntrykket.

Mens jeg er i ferd med å skrive ferdig denne anmeldelsen høres avsluttende Shanghai Jupiter i bakgrunnen, og jeg har allerede lyst til å kjøre Civilize the Brutes nok en runde i CD-spilleren.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gerd og Otto - Et Luftslott på Månen - Kapittel 1: 1934-1948

(Normann)

En forbilledlig presentasjon og en bauta over Otto Nielsens talenter som låtsmed.

Flere:

In the Country - This Was the Pace of My Heartbeat
My Dying Bride - The Dreadful Hour