cover

Horn of Plenty

Grizzly Bear

2 x CD (2005) - Rumraket / Kanine / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Eksperimentell / Indiepop / Orkesterpop / Psykedelia / Folkpop / Elektropop / Lo-fi

Spor:
Deep Sea Diver
Don't Ask
Alligator
Campfire
Shift
Disappearing Act
Fix It
Merge
A Good Place
Showcase
La Duchesse Anne
Eavesdropping
Service Bell
This Song


Campfire
Merge
A Good Place
Eavesdropping
Don't Ask
Fix It
Deep Sea Diver
Shift
La Duchesse Anne
Service Bell
This Song
Disappearing Act
Campfire
Don't Ask
Shift
Deep Sea Diver

Referanser:
Sufjan Stevens
Animal Collective
Elliott Smith
Idaho
Simon & Garfunkel
Kings of Convenience
Jim O'Rourke

Vis flere data

Se også:
Veckatimest - Grizzly Bear (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bjørnepop fra Brooklyn

Den er ikke farlig. Bare man går varlig. Men man kan jo, men man kan jo aldri være trygg.

Ikke alt som kommer ut fra Brooklyns sidegater i disse tider er destruert støy eller urbant kaos. Grizzly Bear er, som navnet tilsier, et mer naturalistisk orientert orkester som heller dyrker popens mange fine muligheter. Horn of Plenty er deres debutalbum, utgitt i 2004 i USA og relansert på Efterklangs Rumraket her i Europa i 2005. Med denne markerer duoen seg som leverandører av varsomt ynde med en grunnmur bygd opp av for eksempel Simon & Garfunkel, Syd Barrett og Nick Drake, med forgreninger til slowcore-band som Idaho og Low, elektropopen til The Notwist og CocoRosie, drodleriene til Elephant 6-scenen og ikke minst slektskap til nyere stjernebarn som Sufjan Stevens og Animal Collective. Her ligger det mye god musikk fundert, og Grizzly Bear forvalter arven med en trygghet få debutanter er forunt. Dels lo-fi/soverom, dels leirbålviser og dels mangefarget regnbuedryss er det lett å navnedroppe referanser, men faktum er at Horn of Plenty i første rekke preges av en oppriktig originalitet.

Horn of Plenty er ikke en umiddelbar hitparade, men det kan også være en fordel med låter som krever litt tid før de synker inn. Etter å ha plukket frem denne skiven i ny og ne over en lengre periode, har den avslørt seg som et trofast stykke plate. Vokalen til Edward Droste/Christopher Bear er et sentralt uttrykk ved bandet, der de veves inn og ut av hverandre i søvnig harmoni, melodiene snirkler seg rundt med et drømmeaktig slør båret frem med rike teksturer av akustisk gitar/piano/blås, lekeinstrumenter, samples og ymse feltopptak. På en plate der helheten går foran de enkelte sporene, kan likevel noen trekkes frem som eksempel på grizzlybjørnenes mest vellykkede sider. På Don't Ask griper de rett inn i Quiet is the New Loud-estetikken til Kings of Convenience, Disappearing Act med sitt drømmekor og xylofon-klingklang, og nydelige Merge som nettopp har denne ganske så uimotståelige kombinasjonen av Sufjans to-the-bone inderlighet og Animal Collectives lemfeldige popsurr. Det er en slik rikdom som bidrar til at de søvnige sanger ikke virker søvndyssende på lytteren, men komfortable og imøtekommende. På andre enkeltspor har de mer trøbbel med holde på mitt fokus i hvert fall, og selv om Horn of Plenty er en skive uten de store fallgruver, så unngår ikke de to herrene at de tidvis laller seg litt for mye inn i sin egen drømmevirkelighet.

Horn of Plenty gjemmer mye musikk. Som bonus på denne utgaven følger i tillegg en ganske rundhåndet remiksplate der størrelser som Ariel Pink, Castanets, Dntel og Efterklang har gjort sine versjoner - 17 i alt. Her undergår Grizzly Bears lo-fi opptak en ytterligere videreutvikling, og variasjonen på de som har remikset bidrar vel til å underbygge min frodige referanseliste litt lenger opp i teksten. Slike remiksplater kan like gjerne ha samme funksjon som bonusmateriale på DVD-filmer (bidrar til interesse, men blir sjelden sett). Selv foretrekker jeg nok også originalen i dette tilfellet, men som sagt, for de som virkelig har falt for Grizzly Bear vil det være mer enn interessant å høre alt fra Soft Pink Truths og Simon Bookishs teknoifisering av materialet til Castanets skumle instrumentalversjon av Deep Sea Diver.

Horn of Plenty er en uanstrengt og bedagelig anlagt plate, bjørnen sover og er ikke farlig, men den skjuler sine hemmeligheter og har en forførende mystikk som ikke bare gjøre den til koselig rugg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sleepy Sun - Fever

(ATP Recordings)

Øya-aktuelle Sleepy Sun har sluppet sitt andre album, nok en god grunn å dukke opp i Middelalderparken også i år.

Flere:

Sufjan Stevens - The Age Of Adz
American Suitcase - Summerman