cover

Torches

Foster The People

CD (2011) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Poprock / Elektropop

Spor:
Helena Beat
Pumped Up Kicks
Call It What You Want
Color On The Walls (Don't Stop)
Waste
I Would Do Anything For You
Houdini
Life on the Nickel
Warrant

Referanser:
MGMT
Throw Me the Statue
The Shins
Passion Pit

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Ni perfekte popfakler

Torches kommer til å gjøre at vi alle hopper rundt som noen skrullete idioter hele sommeren totusenogelleve.

Etter mange måneder med Pumped Up Kicks på ustoppelig repeat burde det egentlig være nok. Men neida, at låten har pløyd seg gjennom både vinter og vår var bare oppvarmingen til låtens egentlig hjemsesong – sommeren. Og det blir understreket av et arsenal av potensielle sommerhits – inkludert de to andre fra bandets EP fra tidligere i år. Med Torches bekreftes mistanken man gikk rundt med fra før av; Foster The People er årets nykommer hva gjelder pop, det er det ingen som helst tvil om.

Velkjente lyder ramler ut på første låt, Helena Beat. Låten som fikk en opptur etter en uavhengig mekket video passende nok kalt Dogboarding. Ganske så spektakulært og velfortjent for en helt perfekt poplåt. Så Pumped Up Kicks som etter hundrevis av gjennomlyttinger bare blir bedre og bedre - en indiepopklassiker av beste sort. Låtens sløve vokal og beat er som skapt for sommeren. Og det er vel ingen hemmelighet at man trenger gode sko når man skal løpe fra gale folk med skytevåpen.

Det kommer ikke som en stor overraskelse at dette bandet er fra Los Angeles, og sjef Mark Foster har ikke vært snau når det gjelder produsenter. Her har nemlig både Paul Epworth, Greg Kurstin og Rich Costey vært involvert. Samlet inneholder merittlisten til disse tre navn som Bloc Party, Primal Scream, Devo, Lily Allen, Muse, Interpol og Franz Ferdinand. Resultatet er strøkent, men så hjelper det jo at Foster har noen helt avsindig fine låter i bunn.

Den neste triumfen heter Color On The Walls (Don't Stop) som har et refreng som er som skapt for at brisne festivalpublikummere skal rope med på. Det gjelder egentlig samtlige låter, og det kunne i teorien blitt slitsomt. Men Foster The People har greid å spille på et bredt register av poptriks på Torches, noe som konstant gjør at skiva byr på overraskelser og gir den en latterlig mye lengre levetid enn de fleste av sine samtidige. Og dansbart er det nesten hele tiden, men bare vent til alskens hippe remiksere får kloa i denne - det kan bli helt vanvittig storveis.

Siste ut fra nevnte EP, Houdini, avslutter på så ekstatisk måte at det nesten ikke er til tro. Repeteringen av "you gotta focus on your ability" sitter så forbannet godt, og må noteres ned som et av årets desidert fineste popøyeblikk. Det hadde vært helt ålreit med et par repetisjoner til for å si det sånn, men trangen til å høre på nytt har vel blitt desto større slik de har gjort det nå. Øyeblikkene kommer tett i tett hele veien, og idet Warrant fader ut i intet så skal det ti tusen ville hester til for å stoppe hvem som helst fra å starte på nytt igjen.

Torches kommer til å gjøre sommeren veldig mye kortere, men den kommer også til å gjøre den en million ganger gøyere. Torches kommer til å gjøre at vi alle kommer til å hoppe rundt som noen skrullete idioter hele sommeren, og det er faktisk helt greit. Foster The People er mitt favorittband akkurat nå.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Twilight Singers - Dynamite Steps

(Sub Pop)

Oi, her har det skjedd ting! Neida. Egentlig ikke. Bare at Dulli & Co har laget nok et knallbra album.

Flere:

Devendra Banhart - Niño Rojo
Kollwitz - Like Iron I Rust