cover

Bitte Orca

The Dirty Projectors

CD (2009) - Domino / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Indierock / Funk

Spor:
Cannibal Resource
Temecula Sunrise
The Bride
Stillness is the Move
Two Doves
Useful Chamber
No Intention
Remade Horizon
Flourescent Half Dome

Referanser:
Grizzly Bear
Animal Collective
Deerhoof
Deerhunter
Antony
The Blow
Jeff Buckley
Sufjan Stevens

Vis flere data

Se også:
The Glad Fact - The Dirty Projectors (2003)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Mylder

Smart og talentfullt, men er det virkelig mulig å høre på Bitte Orca i sin helhet?

Bitte Orca er en slik plate som "kritikerne" ynder å trekke frem som flavor of the year. Med sine ubestemmelige rytmeøvelser, fikse genresprang, vokalakrobatikk og globale omfang er den sikret høy hipsterfaktor og passer inn trendaksen Animal Collective - Grizzly Bear - Antony. Vi på groove skal ikke heve oss over en god, gammeldags hype. Vi liker dessuten lyden av Brooklyn her på bruket. Men når det kommer til Bitte Orca må i hvert fall jeg sette på bremsene.

Det vil være lett å slenge rundt seg med fine ord om Bitte Orca. For den virker tilsynelatende vellykket på papiret. Dette er en ambisiøs produksjon, i grenselandet mellom moderne komposisjon, prog-light, 80-talls synthpop, corky danseindie og med verdensomspennende impulser (les: afropop). Hovedhjernen Dave Longstreth er utpreget flink, smart og teknisk skolert, med sin bakgrunn som komponist. Vi snakker altså om en fyr som har laget en rockopera om Don Henley og en coverplate av Black Flags Damaged etter hukommelsen. Longstreth er i ferd med å bevege seg over i mer mainstream kretser, og pleier nå omgang med relevante storheter som Björk og David Byrne. Hans musikalske anskuelse kan slekte på Van Dyke Parks, Zappa eller Arthur Russell, selv trekker han gjerne frem John Coltrane. Han er med andre ord det vi trygt kan kalle en spennende og intellektuell artist! Du bør like Bitte Orca, jeg bør anbefale den.

Det er mulig å sammenligne Dave Longstreth med Dan Deacon, som nylig ble behandlet veldig positivt her på groove. Deacons ferske Bromst var også preget av nysgjerrig lekenhet og idérikdom, men med en helt annen entusiasme som sluttresultat. Bitte Orca blir en overdådig buffet der ovennevnte elementer glaseres til en altfor mektig kake. Hvert enkelt stykke kan være smakfullt, det er mange fine enkeltpartier og gode ideer her. Ett stykke er heseblesende, men velsmakende, etter 4-5 blir jeg likevel kvalmende mett, og vi må ta en bitte pause skal jeg orke å komme meg videre.

Fraværet av umiddelbare låter skal kanskje oppveies i en streben etter å fortrylle lytteren med smarte moves og intrikate kompositoriske detaljer. Men Dirty Projectors klarer ikke engasjere meg med det grepet. Mitt største problem er likevel vokalen, særlig Longstreths patos beslektet til Jeff Buckley (av og til Prince krysset med Freddie Mercury). Uten de sjelfulle dybder blir den bare masete, og knapt til å holde ut. Det er når de forenkler sitt sound Bitte Orca virkelig blomstrer. Sjekk gjerne Two Doves, som med sin akustiske gitarlinje og strykere paradoksalt står igjen som platens minst interessante, men også dens beste øyeblikk.

Det er de som "trøster" med at dette er en plate som "vokser over tid". Jeg kommer ikke til å bruke mer av min på å gamble på det. Så får ettertiden vurdere de "famous last words" over en plate som har blitt generelt mottatt med vidåpne armer og vått blikk. Etter min vurdering er Bitte Orca en plate som mest ber om å bli klappet for å være en flink, og vi kan trygt vente litt til på det lovede mesterverk.

comments powered by Disqus

 



2009-06-24Enig..

... denne plata er utrolig kjip! Jeg har fremdeles ikke orket å høre den ferdig.

karakteren
2009-06-24Endelig!

Endelig en anmeldelse av denne plata som setter skapet på plass! Makan til oppskrytte greier...

Hallgeir
2009-06-25Tøv ..

Plata fortjener 6 av 7. Greit nok at du ikke likte den Bjørn, men denne anmeldelsen er alftor subjektiv. Jeg synes plata er veldig godt samma pokker hva hypen eller de som misliker hypen sier. Anmeld plater uavhengig av hva andre skriver!

karakteren
2009-06-25For subjektiv anmeldelse??

Dette var ihvertfall tøvete, Hallgeir. "Denne anmeldelsen er altfor subjektiv."??

Ja, man skal tydeligvis høre mye før ørene ramler av...

Og
"Anmeld plater uavhengig av hva andre skriver"

Men jøsses; er det ikke nettopp det som er tilfellet her da??

Anmeldelser er og blir subjektive meninger, og for en gangs skyld har en anmelder greid å heve seg over den gemene hop av andre anmelderers entusiasme for denne hypede plata. Velargumentert er anmeldelsen også. Stor ros til redaktør og anmelder Hammershaug for det!

Ikke dermed sagt at andre ikke kan oppriktig like plata fordi.

c
2009-06-26bra skrevet

virkelig bra tekst. bra argumentering.

Stillness is the move er genial. Selv om det er digg med "corky danseindie", "afropop" og jentens stemme, er jeg enig i at dette ikke er et masterpiece album.

gleder meg til øyakonsert though :D

shakey
2009-07-02jaja

tilhører definitivt sjangeren 'pitchfork'

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo