cover

Mas Cambios

Herman Dune

CD (2003) - Track & Field / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Folk / Indiepop / Lo-fi

Spor:
With a Fistful of Faith
Red Blue Eyes
Show Me the Roof
My Friends Kill My Folks
In the Summer Camp
In August
You Stepped On Sticky Fingers
Sunny Sunny Cold Cold Day
At Your Luau Night
Winners Lose
The Static Comes From My Broken Heart
So Not What I Wanted

Referanser:
Bonnie Prince Billy
Belle & Sebastian
St. Thomas
Silver Jews
The Moldy Peaches
Phosphorescent

Vis flere data

Se også:
Not On Top - Herman Dune (2005)
Giant - Herman Dune (2006)
Next Year in Zion - Herman Dune (2008)
Strange Moosic - Herman Dune (2011)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fortauspoesi fra gyngestolen

Sommeren 2002 tilbrakte Herman Düne i New York. Dette er resultatet.

Denne svensk/sveitsiske trioen har spilt inn sitt fjerde album i evigaktuelle Brooklyn, NYC. Herman Düne er ikke fremmede for å invitere andre musikere med på samspel, og under besøket sommeren 2002 fant de særlig tonen med deler av byens fargerike Antifolk-krets, i skikkelser som Jack Lewis, Prewar Yardsale, Diane Cluck og Turner Cody. Det preger Mas Cambios på en heldig måte. Her hører vi både folkelig visesang, landlig indiepop og melankolsk lo-fi i en meget trivelig kombinasjon, bordplassert sånn cirka mellom St. Thomas, Mendoza Line, Will Oldham og Silver Jews.

Mas Cambios er en naturlig småskranglete affære med ubestridelig sjarm og vinnende vesen. Det er noe likesælt over den såre vokalen og den enkle, nesten minimale stilen med et par kassegitarer og bongos som basis. Gode melodier hjelper selvsagt, og det gjør også The Flower Choir Ensemble som kommer inn med harmonisk koring og litt klapping ved flere anledninger. Antifolk-koret skaper en stemning som faktisk ikke er helt ulik den vi husker fra Bonnie Prince Billys Ease Down the Road. Men Mas Cambios er ikke så leirbål-aktig. Den store byen har vært en tydelig inspirasjon for våre venner, som heller søker rytmen til en gatesmart hipster fra Brooklyn. Tonen er gjennomgående tilbakelent, men blikket er årvåkent og pennen skarp, asfalten er het og kaffebarene ligger på rekke og rad. De humper gjerne nølende avsted, men kommer alltid ut av det på en "cool" måte, til og med når de lar en småsur blokkfløyte være soloinstrument (Red Blue Eyes).

Jeg kan styre meg for de mest poppa låtene her, som Belle & Sebastian/Jonathan Richman-lignende spor som In August og At Your Luau. For mer langsom tristesse kan man anbefale for eksempel Winners Lose og So Not What I Wanted (med Diane Cluck), samt en smak av litt sørgtung landsbyidyll (With a Fistful of Faith, The Static Comes From Broken Heart, Show Me the Roof) som preger så mye av Brooklyn-scenen i disse dager.

Mas Cambios er kanskje ingen "viktig" plate for de mange. Men den er akk så velegnet som selskap i gyngestolen på takterassen. Da går det også an å synge litt med, mens man ser menneskene virre som maur langt der nede. Så kan man stemme i på So Not What I Wanted og la blikket vende oppover - og det er som om stjernene er kommet litt nærmere.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day