cover

My Maudlin Career

Camera Obscura

CD (2009) - 4AD / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Twee-pop / Folk

Spor:
French Navy
The Sweetest Thing
You Told A Lie
Away With Murder
Swans
James
Careless Love
My Maudlin Career
Forests And Sands
Other Towns And Cities
Honey In The Sun

Referanser:
Hello Saferide
Saint Etienne
Belle & Sebastian
The Pipettes
Lucky Lips

Vis flere data

Se også:
Let's Get Out Of This Country - Camera Obscura (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bittersøt indieromantikk

Skottlands indiehelter med en plate preget av nådeløs og hard kjærlighet, men hvor håpet om bedre tider aldri er langt unna.

Med sin fjerde utgivelse My Maudlin Career har Camera Obscura for alvor tatt steget opp fra ukjent undergrunnsband til retropop-legender. Dette er bandet som beviser at utholdenhet virkelig lønner seg. For helt siden bandets spede begynnelse for snart 15 år siden har de kommet med en jevn strøm av utgivelser som har høstet gode kritikker. Allikevel er det først My Maudlin Career som har virkelig vekket stor interesse hos det allmenne publikum.

I hovedsak følger Camera Obscura den samme oppskriften som tidligere. De beveger seg i et mykt musikalsk terreng, hvor 60-talls pop mikses med Phil Spector-inspirerte strykearrangementer. Tracyanne Campbells søkende, nonchalante vokaluttrykk lyder muligens noe mindre naivt enn på de foregående utgivelsene, men hun utstråler fortsatt en bittersøt holdning til den uunngåelige søken etter den store kjærligheten og den påfølgende hjertesorgen.

Med åpningssporet French Navy viser Camera Obscura seg som selve inkarnasjonen av bekymringsløs indiepop. Her blandes pop'ens lyse letthet med indierockens kompromissløse påståelighet. Resultatet er en låt som både kiler i øret og vekker danselysten til liv. Strykearrangementene, ført i pennen av Björn Yttling fra den svenske indietrioen Peter Bjorn and John, fungerer ikke bare som stemningsskapende bakteppe, men utgjør også en sentral del av låtas melodiske tematikk.

Og apropos tematikk, vokalist Tracyanne Campbell imponerer også med sin evne til å synge så lett og udramatisk om livets uforutsigbare romantiske vendinger. French Navy lyder kort sagt som verdens lykkeligste kjærlighetssorg.

Careless Love åpner med dramatiske strykere som leder over i en varm ballade kjennetegnet av orgeltoner og Cambells karakteristiske skildringer av den fornuftige avskjeden med den ufornuftige kjærligheten:

Honey, I've been really struggling to think of you
And I being friends.
I blow hot and cold, I'm like a yo-yo
So I don't think I should see you again


I det låta går inn i sitt siste minutt kulminerer det hele i et strykearrangement av episke proposjoner. Arrangør Björn Yttlings bidrag til plata er utvilsomt utslagsgivende for Camera Obscuras myke fortellende uttrykk, og fortjener i aller høyeste grad din oppmerksomhet.

Country-inspirerte Forest and Sands skiller seg positivt ut fra resten av plata. Hvor Campbells melodilinjer flørter åpenlyst med countrysjangerens vokale kjennetegn uten å vippe over i parodisk latteliggjøring. Country-elementene passer låtas melankolske uttrykk perfekt og tilbyr et velkomment avbrekk i resten av låtrekken på albumet. Som vanlig er vokalist Cambell i ferd med å bukke under i intens sorg over den tapte kjærligheten, men hun gjør en god jobb med å vekke sympatien fremfor hoderistingen hos lytteren.

Det er ikke til å komme bort i fra at Camera Obscura har en sjarm som smaker unektelig mye av sukker. Musikken såvel som det tekstmaterialet er småtrist, men søtt, og balanserer hårfint på kanten mellom det kvalmende søte og det elskverdige søte.

Med det sagt, er det ingen tvil om at My Maudlin Career faller soleklart i sistnevnte kategori. Dette er en plate som stråler av melankolsk positivitet, for selv om kjærligheten er nådeløs og hard, er håpet om bedre tider aldri langt unna.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Thomas Dybdahl - Science

(Universal)

Hausten er her. Dybdahl er her. Men er ikkje graset litt grønare? Og har ikkje fyren laga si beste plate tru?

Flere:

Information - Biomekano
Richard Swift - Dressed Up for the Letdown