cover

When the Dog Takes Over

Brut Boogaloo

CD (2006) - Midnight Monkey / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Scandinavian rock

Spor:
Strike One
Ladylip
Carry Me Home
Ladies, Fish and Gentlemen
Wasting My Time
Room of Mirrors
Hour of Darkness
Move Too Slow
Midnight Monkey
Hours Never Ending
Diamond in a Robe

Referanser:
The Hellacopters
Thulsa Doom
Gluecifer
Ricochets
Cato Salsa Experience
Hellride (No)

Vis flere data

Se også:
Do the Boogaloo - Brut Boogaloo (2001)
Dirty Living - Brut Boogaloo (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Klisjémoro

When the Dog Takes Over er en solid humørbombe i all sin ordinærhet.

Det sies at hunder ofte ligner på eierne sine. Det har Norges ubestridte coverkonge Martin Kvamme lekt seg med på coveret til Brut Boogaloo, og det er et ganske herlig omslag som møter deg. Han har det med å gi det førsteinntrykket man kunne ønske seg, og retropreget på When the Dog Takes Over er passende på alle måter. Brut Boogaloo beveger seg altså med debutskiva inn i terreng som er farlig opptråkket fra før av. De unngår uansett å tråkke seg fast på tidvis elegant og festlig vis.

Det begynner å bli en god stund siden EPen Do the Boogaloo ble sluppet - nærmere fem år faktisk. Det finnes naturlige forklaringer på den lange ventetiden, blant annet flere utskiftninger i besetningen, noe som gjør at Henning Solvang er den eneste igjen fra 2001-versjonen. Dagens besetning har vært den samme siden 2003. Dette sammen med tekniske problemer i studio har gjort at vi har måttet vente såpass lenge.

Debut-EPen står fortsatt stødig som et fjell, den, men det var kanskje på tide at skiva kom. Her har de fått hjelp fra Cato Thommasen og Christian Engfeldt, og vi får servert et svært delikat lydbilde hvor riffene spiller en sentral rolle. Kanskje til tider vel likt The Hellacopters, men der de klarer å lene seg litt bort fra dette sitter vi med noen knallåter: Wasting My Time og Move Too Slow spesielt.

Lik Do the Boogaloo er dette heller på ingen måte originalt, og rockeklisjéene står i kø. Da kan man begynne å spørre seg selv hva som egentlig er bra med dette, men svaret er såre enkelt: bandet leker seg frem til en skive hvor det ene blodcatchye riffet står klart til å ta over for det andre. Iblant iallefall. Unntakene finner vi i de, irriterende nok, obligatoriske rolige låtene – her Hours Never Ending og Hour of Darkness.

Da groove.no omtalte Do the Boogaloo for et par år tilbake ble det sagt at undertøy skulle bli fortært dersom de klarte å toppe den. Det er ikke noe umiddelbar fare for akkurat det, dette er nok et band som gjør seg aller best i EP-formatet. Det er et par steder der man får følelsen av at det bare er lagt til låter for å isolere ekstra. Det er heller ingen Eat My Underwear eller Do the Boogaloo her. Skiva havner i samme gruppe som en hel haug andre skiver som ville utgjort noen solide EPer istedet. Men det er da ikke noe å skamme seg over det, for all del. De er fortsatt i stand til å skrive låter som hever seg kraftig over gjennomsnittet, og det beviser de her også.

When the Dog Takes Over er aldri veldig spennende, men den er like fullt gøy å høre på en gang iblant. Den er stilren som fy, og jeg kommer ikke til å bli sur dersom noe av dette blir spilt på en fest hvor jeg er tilstede. Tvert imot. Spilles Wasting My Time, Move Too Slow eller Diamond in a Robe så blir det plusspoeng også.

Prøv selv, og prøv samtidig å ikke bli i godt humør. Lykke til, sier jeg bare!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


No Age - Everything In Between

(Sub Pop)

No Age er fremdeles No Age, de er bare blitt enda bedre.

Flere:

Portishead - Third
The Shins - Chutes Too Narrow