cover

proVISIONS

Giant Sand

CD (2008) - Yep Roc / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ørkenrock / Blues / Singer/songwriter / Folk

Spor:
Stranded Pearl
Without a Word
Can Do
Out There
The Desperate Kingdom of Love
Increment of Love
Spiral
Pitch & Sway
Muck Machine
Belly Full of Fire
Saturated Beyond Repair
World's End State Park
Well Enough Alone

Referanser:
Johnny Cash
Tom Waits
Bob Dylan
Neil Young

Vis flere data

Se også:
Chore of Enchantment - Giant Sand (2000)
The Love Songs - Giant Sand (1988)
Cover Magazine - Giant Sand (2002)
The Official Bootleg Series Volume 5: Too Many Spare Parts In the Yard Too Close at Hand - Giant Sand (2003)
The Official Bootleg Series Volume 4: Infiltration of Dreams (live) - Giant Sand (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Creeper

Some say it's the end time, some say it's all just begun...

24 sekunder ut i første låt, Stranded Pearl, sprekker ansiktet mitt opp i et eneste stort smil, og det stivner ikke før 50 minutter og 13 låter senere.

Her, på Stranded Pearl, kommer Giant Sand huskende mot oss som en '66 Barracuda fra skyggene. Den har vært parkert noen år nå. Howe Gelbs røst hvisker med ru knirken om "a taste of love is all but gone... sour". Isobel Campbell kryper opp ved hans side: "When I look in your eyes I surrender..." bifaller de i kor. Når Gelb noterer at "You stand with one boot upon my fender" har trioen som kompletterer Giant Sand også kommet skikkelig i gir og sørger for passe med olje i det rustne treskverket av et band som gynger sin egen vei.

Giant Sand anno 2008 er bedre enn noen gang. Som alltid, nær sagt. Men nå stemmer det også. proVISIONS er deres sterkeste siden Chore of Enchantment fra 2000 og deres mest imøtekommende siden kortlevde OP8 i 1997. Gelb virker mer komfortabel enn på lenge, melodiene flyter uanstrengt og den språklige rikdommen er hele tiden tilstede. Men dette er også et mørkere Giant Sand. Nå er ikke Gelb akkurat kjent for å skrive i store bokstaver, men det er ganske tydelig at han her behandler temaer som passer best i det dunkle lys. "Lots of crippled hearts out there, some will never mend" noterer han på Spiral. "Way out on the horizon, there's a monsoon waiting..." truer han på Pitch & Sway - begge to fantastiske smygere av noen låter. Ettertenksom, alvorlig og skyggefull, men som alltid med sin menneskelige nærhet, underfundige humor og varme aldri langt unna.

Howe Gelb har helt rett når han sier at "Giant Sand is a mood". Det er et konsept som er større enn de enkelte medlemmene, "en organisme" er et flittig brukt begrep, som overlever de åpne dørene inn og ut. Men det hjelper med besøk av gode venner som Neko Case, M. Ward og nevnte Campbell og ikke minst en stødig rytmeseksjon i bunn. De senere år har Gelb hatt en sådan bestående av tre dansker (han bor i Århus med sin kone og barn store deler av året), og danskebandet har virkelig funnet formen nå. Den utflytende og "prøve-og-feile" holdningen fra All Over the Map (2004) er erstattet av et mer helhetlig Giant Sand enn vi har hørt på en stund. proVISIONS er på mange måter en mer "back-to-basic" skive, med alle kjennetegn tilstede unntatt de mest sprikende. De har et sound som er bare sitt eget, og dyrker urformen slik de har gjort helt tilbake til tidlig 90-tall, da Joey Burns og John Convertino kom inn i bildet og etablerte det karakteristiske tschuka-tschuka soundet. Heldigvis har Gelbern slengt inn litt offbeat ørkentrash (Muck Machine) og herlig bredbremmet twang-a-billy i Can Do. Legg også merke til en utbygd og funky versjon av Romance of Falling (fra Ramp, 1991) og en vakker og skjelvende myk versjon av PJ Harveys Desperate Kingdom of Love.

I det hele tatt er de 10 første låtene en tour de force, og bare de tre siste kunne vi strengt tatt vært foruten, de virker litt påslengt "for the hell of it", slik de dessverre/heldigvis har for vane. Kan ikke bli FOR trygt heller, liksom. Men i det store og hele er dette en plate som (igjen) manifesterer Howe Gelb som en av vår tids mest oversette og originale artister - og som fremdeles er en hemmelighet for det brede lag. La dette være en oppfordring om å åpne døren inn til hans unike verden og dykke ned i hans soniske palett som bare blir mer og mer fargerik for hvert år som går.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jamey Johnson - That Lonesome Song

(Mercury)

Ei nesten heilt ny stemme frå nabolaget til Hank Williams tar ein sylskarp innersving på det aller meste av dei siste åras countrymusikk.

Flere:

Television - Marquee Moon
Broadway Project - The Vessel