cover

Songs For Sanity

John5

CD (2006) - Shrapnel / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Heavy metal / Bluegrass / Blues / Bluesrock

Spor:
Damaged
Soul of a Robot
Gein With Envy
Sin
Behind the Nut Love
Blues Balls
Fiddler's
Gods and Monsters
2 Die 4
Death Valley
Perineum
Denouement

Referanser:
Yngwie Malmsteen
Steve Vai
Ronnie Le Tekrø
John Petrucci
Øystein Sunde

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Guder og monstre... men mest guder

Eks-Marilyn Manson og Rob Halford-gitarist med sin andre soloutgivelse.

Personlig har denne anmelder aldri vært særlig begeistret for instrumental musikk, så det var med blandede forventninger han våget seg til å trykke play på John5 sitt andre soloalbum.

Damaged, som har fått æren av å sparke i gang oppfølgeren til debuten Vertigo (2004), innledes med et typisk herregud-åssen-får-han-det-til-riff, men heldigvis uten at det blir for mye av det gode. En kort innledning til en mesterlig komposisjon med herlige riff, groovy rytmer og melodier som umiddelbart fester seg hos lytteren. Glimrende!

Soul of a Robot byr på litt tyngre takter, samtidig som gitarspillingen er litt mer effektbasert enn på de øvrige låtene. Ikke det at den godeste Lowery har tatt i bruk alskens effektpedaler og lignende, men han har evne til å skape effekter med gitaren sin slik svært få kan. Der andre bruker hauger med stæsj for å lage forskjellige lyder, tar han seg friheter til å eksperimentere, og det med svært heldig effekt. Hør bare på partiet som kommer 38 sekunder ut i låta. Gitaren høres jo ut som en jævla laser! Genialt - igjen!

Gein With Envy er den rake motsetning til de to nevnte låtene, og kan i korte trekk sammenlignes med de raskeste instrumentalene til Øystein Sunde. Ja, du leste riktig! Etter to heavy komposisjoner får vi servert bluegrass... og det funker som bare rakker'n! Death Valley og Fiddler's er også eksempler på dette, men disse har mer fuzz i gitarlyden. Den smått industrielle Gods and Monsters er også interessant. Vel verdt en gjennomhøring. På Denouement, som avslutter skiva, fletter han inn de fete melodiene fra Damaged, og konkluderer plata på en fremragende måte. Dette forsterker også helhetsfølelsen av skiva.

Songs For Sanity inneholder tolv låter, og svært få av dem har dødpunkter. Noen steder tar det litt for lang tid før låtene kommer skikkelig i gang, men dette er småplukk.

Nå har jeg ikke akkurat hørt så altfor mye av det han har gjort før, men som soloartist leverer John 5 aka John Lowery definitivt kvalitetsmusikk. Om du liker instrumental gitarorientert rock/metal med litt industrielle tilsnitt her og der, vil Songs For Sanity ganske sikkert appellere til deg også.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pat Jordache - Future Songs

(Constellation)

Ikke særlig vakkert – men desto kulere noise-pop fra Montreal.

Flere:

New Order - Retro
Information - Biomekano