cover

Den Femte Statsmakt

Black Debbath

CD-single (2004) - Duplex / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Hardrock / Humor

Spor:
Den Femte Statsmakt
Herlig Blytung Blues
La Ungene Slippe Korps

Referanser:
Black Sabbath

Vis flere data

Se også:
Mongo Norway - Black Debbath (2001)
Welcome to Norway - Black Debbath (2001)
Den Femte Statsmakt - Black Debbath (2004)
Naar Vi Døde Rocker - Black Debbath (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tung byråkratisk rock

Black Debbath er her, den femte statsmakt, vårt våpen er rock og ingen sak er liten nok...

Med et genretypisk 'all right' drar Black Debbath i gang singelen Den Femte Statsmakt, hentet fra albumet med samme tittel. Igjen er det tung, tung politisk rock som er budskapet, og igjen dyrker Aslag, Egil & co. en Black Sabbath-tro stil, både i tekst og tone. Tittelsporet er snaut fire minutter med stoner-gitarer, et sint, hurtig groove og en uforlignelig tekst. Det er bare denne gjengen som kan bruke ord som statsmakter, den tause majoritet og byråkratisk apparat uten at det virker unormalt. Den Femte Statsmakt er en fengende låt som med et kraftig øs tangerer både mye av sin egen og Sabbaths seighet.

I tillegg har de lagt ved to tidligere uutgitte spor på denne korte forsmaken. Ingen matcher førstesporet, men begge holder seg trygt innenfor hva man kan forlange av slikt overskuddsmateriale. Herlig Blytung Blues er ikke overraskende som tittelen indikerer en herlig, blytung blues. For anledningen fremført med skarrende sørlandsdialekt: "Blues gir deg ståtiss, blues gir deg gåsehud, blues gir deg feber, blues får deg in the mood, blues avstedkommer glede, vemod og sorg, ooohhh... blues er musikkens potet, blues er så fast en borg..." Det sedvanlige tullepratet midt i låten er litt unødvendig på en låt som er en mellomting mellom tulliball og en troverdig hyllest til bluesen.

La Ungene Slippe Korps er en episk heavy-ballade (tenk Solitude fra Sabbaths Master of Reality) om stakkars Frank som heller vil dø enn å spille trompet med Oppsal Janitsar: "Kjære mamma la meg slippe korps, jeg vil mye heller dø, ikke tving meg til å gå i tog, ikke la min sjel forblø..." Den ekkobefengte vokalen kan bli i overkant dramatisk, men shit au, når Lønning snakkesynger om hvordan Frank endelig finner sin befrielse ved å drukne seg i en tuba så er det både morsomt og litt trist.

Og der er vi inne på noe av kjernen med Black Debbath. Driver de bare med tull og tøys som bare bør avfeies eller skal det vurderes mer ..ahem.. seriøst? Litt av begge deler, kanskje. Det mest positive er at de synger rock på norsk, og det kunne vært interessant om de en gang hadde prøvd det uten nødvendigvis å være morsomme hele tiden. For kvartetten spiller tight, gitarspillet er utsøkt og det erfarne bandet låter rett og slett fett med det massive uttrykket de har fått på denne produksjonen. Hadde de sunget på engelsk under et mer forkledd navn hadde de vel blitt tatt mer på alvor, men på den annen side er det humoren som er deres fremste varemerke, det er noe vi forventer. Og det kjennes helt fint å smile bredt mens man kaster på håret og gauler med til disse tre låtene.

Det er vel begrenset hvor lenge de kan tvære denne formelen, men den fungerte godt for moderbandet i mange år. Så får vi se om Black Debbath makter å fylle nok et helt album av lignende kvaliteter...

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Humanoid - Sessions 84-88

(Rephlex)

Lurer du på hvordan techno hørtes ut før det ble allemannseie? Humanoid presenterer old-school acid house, rave og techno fra 1984-1988.

Flere:

Deathprod - Deathprod
Fever Ray - Fever Ray