cover

Hybernation

Forlorn

CD (2003) - Napalm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Black metal / Symfonisk rock / Metal

Spor:
Ether Inside
Grow City
Stigmata Damnation
Agony Defiled
Cubes
Hybernation
Abuse
Distintegration
Silent Demise

Referanser:
Dimmu Borgir
Borknagar
The Kovenant

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Sverdene er begravd

En mørk og til tider kjedelig reise gjennom Forlorns univers, som til slutt ender opp med en godbit til de med størst tålmodighet.

Musikkstil, medlemmer, image og pseudonymer skiftes raskt i metal-verden, og Forlorn er kanskje bestemann i klassen. Det som startet som et urnorskt viking-metalband i 1992 er nå blitt forvandlet til et slags futuristisk ekstrem-metalband. Sminke og svart lær har tatt over for sverdene. I tillegg er ikke mindre enn fire nye medlemmer kommet til siden forrige utgivelse. Og for å gjøre forvandlingen komplett. Alvarin, som eneste mann igjen fra starten, kaller seg nå Hennex.

Hybernation, som er bandets tredje langspiller, blir dessverre i stor grad preget av produksjonen den har fått. Det nye framtidsrettede imaget står ikke i stil med lydkvaliteten, som kan minne om grumsete black metal-produksjoner fra tidlig på 90-tallet. Noen vil kanskje synes dette er en del av musikken. Men jeg tror jeg har de fleste med meg når jeg sier at god lyd er å foretrekke. Ta for eksempel Emperors In The Nightside Eclipse. Denne skiva inneholder en rekke guddommelige låter, men lyden er ikke akkurat av det beste slaget. Av den grunn blir det vanskeligere for skiva å "sette seg" skikkelig hos lytteren. Mange har nok lagt denne fra seg etter en runde i spilleren, uten helt å forstå hva de går glipp av.

Låtmaterialet er heldigvis noe bedre enn produksjonen. Det finnes flere brukbare låter her, som for eksempel Ether Inside, Stigmata Damnation og Hybernation. Riffene og trommene fungerer godt på disse låtene, og skaper et godt driv. Det lille ekstra mangler imidlertid. Noen temposkifter med litt mer trøkk i tror jeg ville hjulpet. Den helt store variasjonen er også litt fraværende, og det hele kan fort bli kjedelig. De som ikke går lei underveis får en stor bonus til slutt: Sistesporet, Silent Demise, synes jeg skiller seg klart ut fra resten av skiva. Dette er en knakende god låt med både fart og trøkk, noe som er en klar mangelvare i resten av materialet. Abuse var på sin side en låt jeg fikk i vranghalsen allerede første gangen jeg hørte den. Eksperimentell robot/space-vokal, ett riff som går igjen og igjen nesten hele sangen, og noen utrolig irriterende techno-lyder i bakgrunnen.

Forlorn har varmet opp for både Mayhem og Tristania. Jeg har selv aldri hørt dem live, men jeg tror det kunne vært interessant å høre hva de presterer på scenen. Det er dyktige musikere, og med god lyd tror jeg en konsert ville gjort større inntrykk på meg enn denne plata.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tord Gustavsen Trio - Being There

(ECM)

Tord Gustavsen Trio bevarer det enkle og vakre, samtidig som nye dimensjoner bringes inn i samspillet.

Flere:

The Modern Lovers - Modern Lovers
Old Man Gloom - Christmas