cover

Jessica Bailiff

Jessica Bailiff

CD (2002) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Sakral / Drømmepop / Indiepop

Spor:
Swallowed
Hour of the Traces
The Hiding Place
Big Hill
You Were So Close
Disappear
Mary
Time is an Echo
The Thief

Referanser:
Low
Cranes
Slowdive
Movietone
Mazzy Star
Julee Cruise

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Engelen

Tredje utgivelse fra Bailiff. Hun har tidligere samarbeidet med Low, men klarer seg mer enn godt nok alene.

Jessica Bailiff fra Toledo, Ohio er et navn som gjerne knyttes til Duluth-bandet Low. Det skyldes ikke bare at de har felles interesse av å skape vinterknitrende pop, men også det faktum at hennes to første plater ble spilt inn i Lows studio 20 Below av vokalist/gitarist Alan Sparhawk. Sparhawk og Bailiff ga dessuten ut singelen Crush/Highwire sammen i 2001. Hun har tidligere vist å beherske både mektige gitarlåter (The Sordid Light of Morning, Trust og Falling Yesterday fra Even in Silence, 1998) og mer pyntelige viser (Warren og Toska fra Hour of the Trace, 1999). Materialet til dette tredje albumet er tatt opp hjemme hos henne selv, sammen med Jesse Edwards (Red Morning Chorus) og Noel Keesee.

Hun følger opp med nok en veldig vakker utgivelse, der den himmelske vokalen fortsatt står i sentrum. Med en akustisk gitar som hovedinstrument og kledelige strukturer av ulike støyformasjoner bak seg er Jessica Bailiff en plate som inneholder en akkurat passe blanding av slørende drømmepop og angstfull folkemusikk i sørgetempo. Det kommer godt frem på Hour of the Trace hvor det tas i bruk et instrument som heter violin-uke. Det er en merkelig blanding av fiolin og ukulele, et lite 16-strengers instrument som skjærer gjennom marg og bein, og skaper kontrast til Bailiffs behagelige vokal. Dronelyden kommer tilbake i noe redusert versjon på Big Hill, som høres ut som en gammel amerikansk folkemelodi fremført av en engel.

Det er flere flotte spor her. Mary er i utgangspunktet en tander og enkel vise, men som takket være de forstyrrende signalene som skurrer og hviner langt der bak får en ekstra dimensjon, der en urolig stemning skapes. Det samme kan sies om You Were So Close, med forholdsvis enkel og repeterende gitarplukking, men med flere skumle lyder som tåkelegger lydbildet. På Disappear kommer det like gjerne smertefulle gitarkaskader og slår som bølger innover Bailiffs fredelige strand, og det er nettopp i disse brytningene hun er aller sterkest som artist.

Dette albumet er både nakent og velkledd på en og samme gang, og vil nok gå rett inn blant de av oss som liker Low og ikke minst Julee Cruise (Time is an Echo er som hentet fra Twin Peaks, mens Bob vandrer rundt i nærheten og sprer en lettere nervøs kiling). De mest opplagte referansene finner vi på den andre siden av havet, og ved siden av Cranes (Bailiff mangler litt på spurvestemmen til Alison Shaw), vil jeg trekke frem Slowdive (hør Miranda fra det glemte mesterverket Pygmalion, 1995) eller Summer fra like oversette Movietone (Day and Night, 1997) som noe i samme sfære.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deportees - Under the Pavement - The Beach

(Virgin)

Ganske så uforstyrra av sine mange lån presenterer den svenske kvartetten eit popmelodisk millionoverskot få gjer dei etter.

Flere:

Alog - Duck-Rabbit
Turboneger - Scandinavian Leather