cover

Autoa

Autoa

CD (2002) - Alone Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Doom / Stoner / Psykedelia / Instrumental / Eksperimentell rock / Alternativ

Spor:
Breaking The Wall Of Grass
444
Tenden City
In Decision
Jimixe
Morela
Sendero
Hormigas

Referanser:
Melvins
Kyuss

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Lyden av råte

Mørkemenn fra fuktige spanske grotter dukker opp i fullt dagslys for å skremme småunger og rockere.

Så vidt jeg veit har spanske Autoa kun denne ene utgivelsen på samvittigheten. Det kan foreløpig være nok, det, for her er det mye å sette seg inn i. Godt over en time med drøy, tung og underlig musikk. Innholdet er hovedsaklig instrumentalt. Derfor kan det kreve sin mann å sette seg inn i disse åtte spora med stoneraktig rock.

Musikken surrer rundt huet på lytteren som irriterte og lunefulle vepser. Dette er kanskje slik jazz høres ut på alkobuler i helvete, eller deromkring. Denne seige syremusikken kan skremme vannet av den barskeste. 8 låter på 67 minutter sier også litt om at dette ikke akkurat er hitlistemateriale. Det er ikke lett å like Autoa. Man skal ha både interesse og tålmodighet for å sette seg ned med skiva. Med andre ord ikke noe for folk som bare er litt nysgjerrige på stoner rock. Autoa er et band for de som gladelig tar i mot en liten utfordring. Har du sans for mørke, lange og snodige låter kan dette være ei skive å ha i samlinga.

I låta In Decision er det en hissig bass som regjerer, mens trommisen forsøker å henge på. Gitaren dukker opp som støyelement her og der. Den ti minutter lange Jimixe bruker to tredjedeler av tida på å bygge seg langsomt opp før den bryter ut i et møkkete groove. Skivas lengste spor, Sendero, er et søtten og et halvt minutt langt mareritt av ei låt. Det låter både skummelt og hissig, samtidig som det svinger på sin egne seige måte. Avsluttende Hormigas har, i motsetning til de andre låtene, vokal. Dette gir den et noe mildere preg.

Autoa har kanskje ikke allverdens låter, men klarer å skape uhyggelige steminger. De klarer å opparbeide et visst driv, men man sitter igjen med en følelse av at det samla blir litt mye av det gode. Gitarene riffer, hyler og slåss med varierende resultat. I 444 er de på god vei mot et skikkelig groove, men både denne og andre hadde kanskje kledd vokal.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: