cover

Nora - for swingende

Nora Brockstedt

CD (2008) - Park Grammofon / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Evergreen / Vise / Voksenpop / Vokaljazz / Standards / Swingjazz

Spor:
Deed I Do
Can Anyone Explain?
I'm Gonna Sit Right Down and Write Myself a Letter
Spade og spann
Nice Work If You Can Get It
My Man
A Kiss to Build a Dream On
Am I Blue
Honeysuckle Rose
En natt forbi
Stardust
Sakte går vi gjennom byen
This Could Be the Start of Something

Referanser:
Frank Sinatra
Per Asplin
Monica Zetterlund
Silje Nergaard

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Svingende toner

Nora, vi hilser deg, din tidløshet overlever oss alle, din kunst har nådd det sublime nivå.

En kunstner og hennes metiér: Nora Brockstedt ble født til å synge jazz, men bortsett fra et par 78-innspillinger på 40-tallet, drøyde det til hun hadde fylt 80 før det første jazz-albumet forelå. Nå er hun 85, og klemmer likegodt til med en ny runde svingende toner for det almendannede jazzpublikum i alle aldre. Den aktive agent i dette brygget er, som alltid tidligere, Noras ungdommelige tilnærming og hennes gode humør.

Fortsatt finnes det noen gamle grinebitere på Hedmarken som irriterer seg over at Nora ikke fikk til Prøysens Ringsakerdialekt "rett". Disse surmulerne er nå så marginalisert at de brede skarer av Brockstedt-fans ikke enser dem engang. Det er tvert imot få formidlere som har betydd så mye for utbredelse av Prøysens sangskatt som Nora Brockstedt, et livsverk i seg selv.

Jazzen må nødvendigvis bli et coda til en 60-årig karriere som sanger og underholder i den brede norske slagertradisjonen, en popkulturell form hun er blant de siste aktive utøverne av fra gullaldertradisjonen. Jazzen var et stebarn i den musikalske nasjonale andedam dengang Nora herjet platebarometerne. Den interesserte ikke det brede lag, og var dermed et stebarn med pustevansker for den hjemlige platebransje. Noras platekarriere ble dermed sangernes, den populære tolker av slagermateriale fra øverste hylle, en enderimsangenes muse.

Nora Brockstedt har lenge vært en såkalt "nostalgi-artist" med kjernepublikum blant de godt voksne. Så er det at hun plutselig bryter igjennom hos et yngre publikum og dytter ei hel landfylling ned i generasjonskløfta. Jazz er blitt allemannsmusikk, særlig den "lettere" varianten, med fotfeste i The Great American Songbook. Silje Nergaards popularitet har ryddet grunnen, Nora fyller plassen. Det må være fantastisk tilfredsstillende for en artist med Noras lange virke å se ungdommen innta konsertlokalene igjen. Det lyse sinns fornemmelser knytter publikum og artist sammen. Alder, hva er det? Nora, vi hilser deg, din tidløshet overlever oss alle, din kunst har nådd det sublime nivå.

Materiale Nora Brockstedt har valgt ut til denne plata spenner over hele feltet av store numre fra det vi kan kalle "standardkatalogen" av evergreens. Slitesterke sanger åpner for tolkernes temperament og følelse. Den lange rekke av begavede utøvere som har gitt oss sine, ofte dypt personlig pregede, versjoner av disse fra før, er lang og betydelig. De færreste blant dem har dog gitt seg i kast med de store sangene i en alder av 85, langt mindre for første gang - på plate. Noras tilnærming er presist avstemt i forhold til sitt stemmeinstrument. På samme måte som den eldre Sinatra avpasser hun materialet til sine forutsetninger.

Musikken danner en fin syntese av kjente standarder, norske slagere fra dengang vi alle var yngre og utsøkte eksempler på kontinentalt dannede jazznumre. Nærmest swingjazzen ligger vel I'm Gonna Sit Right Down and Write Myself a Letter (spor 3) og Nice Work If You Can Get It (spor 5). Et artig valg er Per Asplins gamle traver Spade Og Spann (4) og Sakte Går Vi Gjennom Byen. Denne er kjent og kjær for mange som et signaturnummer for Monica Zetterlund, men filtreres her gjennom Noras livslange blikk for Oslos særskilte kvaliteter. Valget av Jan Eggums En Natt Forbi er smågenialt. For det første gjør det Nora "yngre" og samtidig på en måte som definitivt bryter med nostalgipublikummets forventninger. For det andre synger hun med innlevelse, hun gir sangen relevans. Dette er grensesprengende fortolkningskunst, og må jo pinadø gjøre Eggum stolt!

Per Husby har arrangert, og gjort en flott, flott jobb. Eggum-sangen er ikledd de helt rette musikalske gevanter, Honeysuckle Rose har pyntet seg i artige fjær, de mest melodiøse nummerne gir et skikkelig sug. Husby er en av denne anmelders favoritter, et skikkelig jazzmenneske (Homo jazzicus). Nora og Per - sammen er de dynnamitt!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo