cover

Among the Trees

Arrested Development

CD (2004) - Vagabond / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Hip-Hop / Pop / Rap / R'n'B

Spor:
From The Start
A Lotta Things To Do
Esmeralda
Luxury (Part I)
Luxury (Part II)
Honeymoon Prelude
Honeymoon Day
Wag Your Tail
Calling All Ghetto Children
In The Sun
Among The Trees
Baba Intro
Baba O je' Is The Oldest One (Part I)
Baba O je' Is The Oldest One (Part II)
I'm Ignoring You
Pain Thangs
Night Time Demons
Things Deistracting
Lotta Things To Do (Remix)

Referanser:
A Tribe Called Quest
Public Enemy
De La Soul
Black Eyed Peas
Speech

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Forsøksvis et comeback

Nittitallets oversympatiske rappere er tilbake... Nei vent... vokalisten er tilbake!

Tilhører du aldersgruppen tretti pluss/minus, har du mest sannsynlig beveget bakenden og tilhørende føtter til dette bandet den gang du var ung og Kurt Cobain så vidt hadde fått majoriteten av unge menn verden over til å ikle seg nitriste tømmerhuggerskjorter. Arrested Development var en gang i starten av nittitallet en "positiv" rapgruppe, som ønsket å skape en ny verdensorden og var tidlig ute med å donere prosenter av plateinntektene til ANC i Sør-Afrika. De sang sanger om det å være sort og fattig i det sørlige Amerika, ispedd ganske så catchy beats og melodier.

Faktisk fenget Arrested Development såpass mye at de fikk en Grammy i debutåret for beste nye artist, og livet så ganske så strålende ut for den unge gjengen hip-hoppere fra Atlanta, USA. Debutplaten 3 years, 5 Months & 2 Days In The Life of... (1992) inneholdt flere låter som har forblitt hiphop-klassikere for den delen av musikklyttere som synes gangsta-rap er litt slemt og skummelt, og synes De La Soul og A Tribe Called Quest hadde mer meningsfullt å by på. Frontmannen Speech spådde at de kom til å trå graset i en ti-tolv år framover, og god grunn hadde han til det. Mr Wendal, Tennessee og People Everyday var låter som holdt musikalsk og tekstmessig mål og var gladlåter med politisk innhold som hadde en god evne til å sette seg på lytterens hjernebark over lengre tid.

Mye kan sies om "den vanskelige andreplata", og hvis det er noe hold i at den er artistens egentlige svenneprøve kan vi vel si at Arrested Development ikke holdt vann og gikk ned med skuta så det sang i 1994. Oppfølgeren Zingalamaduni (1994) besto av en bøtte kjedelige, intetsigende og passe døve hip-hop/RnB-låter som ingen hadde lyst til å høre om igjen. Salget stupte, og bandet ble oppløst noen år etter uten å spytte ut noe annet enn et par samleplater som inneholder låtene fra plate nr. 1 (hurra) og nr. 2 (æsj) i ny rekkefølge og med noen slitsomme remikser av de beste låtene.

Speech nektet å gi opp, og siden da har han gitt ut fem soloplater, som jeg hittil ikke har sett i distribusjon i Norden og derved har lite fornuftig å si noe om. Men bakgrunnen for denne produksjonen handler hovedsakelig om at han tidlig signet med et japansk plateselskap, og for det meste har turnert og oppholdt seg i Japan. Musikken skal etter sigende handle om hip hop og moderne soul, ikke så veldig ulikt moderbandet Arrested Development.

Hva nå? Jo, Arrested Development er tilbake. De leflet litt med et comeback i 2000 med EPen Da Feelin', uten at det skapte noen bølger. Speech har øyensynlig formet bandet på nytt igjen, men bak Arrested Development står det ingen andre av de opprinnelige bandmedlemmene igjen, så vidt jeg klarer å se. Varsellampen blinker litt, for hva er da dette? Trenger Speech bandnavnet for å relansere seg selv og speede opp salget litt igjen, sier en ond tunge inne i mitt hode. For dette er vitterlig ikke Arrested Development, det bare høres litt slik ut.

Okei, Speech er og var hovedmannen bak bandet, så dropp mistenkeliggjøringen. Men er Among the Trees noe bra? Det burde være viktigere å avgjøre. Og ved første gjennomspilling dannes en ørliten gryende glede over å høre kjente toner. På A Lotta Things to Do skapes det et catchy og svingende lydbilde som ikke er helt ukjent fra ADs opprinnelse. På Esmeralda høres de ut som middels gammel De La Soul, og det er såpass likt at jeg må sjekke De La Souls utgivelser for å høre etter mer eller mindre planlagte tyverier. AD frikjennes for tyveri, men dømmes her for å henge etter en seks-syv år stilmessig sett. Speech uttaler på sin egen hjemmeside at Among the Trees handler om relasjoner til andre mennesker, uten at jeg klarer å finne igjen dette som noe mønster i låtene.

Resten av Among the Trees er en gladplate med vellagede, morsomme og tidvis underholdende låter som høres ut som de er laget for en god, god stund siden - samtidig som det blir klarere i mitt hode hvor Black Eyed Peas kommer fra. Men der Black Eyed Peas får til dansevennlige låter og en akkurat passe miks av hip-hop, R'n'B og pop, blir Arrested Development for baktunge, låtene mangler engasjement og det tar aldri av i løpet av de 19 sporene man får servert. Among the Trees blir akkurat på det jevne, og av den typen jevnhet at du ikke klarer å finne argumenter for å handle inn denne plata - annet enn at du har for mye penger og du må bruke opp det du har fortest mulig. Og det er en virkelighet en svært liten promille av befolkningen har.

Jeg kommer fremdeles til å dra i gang People Everyday når noen tillater meg å disponere musikkanlegget på kommende festligheter, og Arrested Development har fått sin lille stjerne på hip-hop himmelen. Men Among the Trees er egentlig knapt et comeback, i så fall et alt for dårlig et.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete

(TV5)

Elektrisk støy: (u)ønskede variasjoner i strøm og spenning som opptrer sammen med elektriske forsterkere og apparater for signalbehandling.

Flere:

Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics
Radical Face - Ghost