cover

Home Late

Bellwether

CD (2002)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock / Folk

Spor:
Dim Light
Afterthought
Sugar Moon
Home Late
Crooked Heart
Betweenville
Baltimore
The Lake
West End
Make Your Goodbyes
Shallowing

Referanser:
Son Volt
The Jayhawks
Richmond Fontaine
Richard Buckner

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Safe at Home

Minnesotas Bellwether har med sitt tredje album skapt et lite mesterverk.

Det er ikke mange andre band som klarer å skape den samme atmosfæren på en plate som den Bellwether får til her. Når jeg hører på dette albumet føles det som om jeg spaserer nedover en øde landevei uten noe annet selskap enn vinden på slettene og spøkelset til Gram Parsons i hælene mine. Det er nok velkommen varme her til at det føles som å komme hjem, men også savn og sårhet så det føles som å dra hjemmefra. Home Late er like mye en slik sinnsstemning som noe annet.

Om du leter etter noe nytt, så er det bare å søke andre steder, for Bellwether vandrer ned de samme grusveiene Jay Farrar, Richard Buckner, Wagon og Jayhawks har spasert på før. Men de gjør det på en troverdig og fin måte. Her er det nok av styggvakre tekster, såre men fengende melodier, sterke harmonier og mye fin steel gitar fra veteranen Eric Heywood. Det er blitt noe helt spesielt dette her, i all sin enkelhet har dette lille bandet fra Minneapolis, Minnesota skapt det perfekte alt. country albumet. Det er slentrende, sårt, nakent og veldig, veldig vakkert.

Selv om den alternative country-sjangeren har fått en kraftig oppblomstring her til lands er det mange band som flyr rett forbi våre radarer, og Bellwether er et av disse. Det er synd, for jeg er sikker på at mange norske alt. country tilhengere vil trykke dette bandet til sitt bryst. Det er nemlig ikke vanskelig å like Bellwethers melodiøse, lett slentrende countryflørting. Home Late åpner med den nydelige, skranglete Dim Light, hvor enkel akustisk gitar og fele setter stemningen. Man skjønner med én gang at det er bra saker det man hører på, fra den første tonen forlater kassegitaren og Eric Luoma synger sin første strofe. Man forelsker seg med en gang og etter å ha hørt refrenget ber man bare om å få lov til å være med på resten av reisen. "I know clouds are pictures of people in parades, look at what they made, look at what they made us do". Afterthoughts er neste sang på albumet og det er like skranglete og like slentrende. Med et munnspill Bob Dylan ville vært stolt av og en banjo som klukker fornøyd i bakgrunnen spaserer Bellwether nedover grusveien med vinden i håret, og Gene Clarks White Light på hjernen.

Når man skulle tro at det ikke kunne bli stort bedre serverer bandet den ene perlen etter den andre: Sugar Moon, Home Late og Crooked Heart. Såre, vakre akustiske sanger om savn og tapt kjærlighet. Og så på det sjette sporet tar bandet oss med på en vemodig kjøretur til Betweenville. Det hele er så ømt og sårt at det skal noe til for å ikke felle en liten tåre her. Fra Betweenville går turen videre til den mye lystigere Baltimore, denne låten serverer rask country-twang, med de kule åpningslinjene:

Don't ask why, I have made up my mind,
I dont need to go if it don't work
Just way too much of the same old stuff
can kill you faster than your worth.

De etterfølgende sporene er like gjennomført vakre, lavmælte og slentrende som de andre, av de fire siste er det særlig den praktfulle, triste perlen Make Your Goodbyes som får tårene til å trenge seg på. Har ikke Luoma klart å overbevise deg som låtskriver før dette, er jeg redd han gjør det nå:

First thing they'll have to end if they find you is your life
When you talk to us when you gave us those names,
did you know It could never be the same...?

Eric Louma maler fortellende bilder med nyanserte farger. Ingen ting legges i "bokstavkjeks", mannen er etter min mening en poet på lik linje med Richard Buckner, Jay Farrar, Neil Halstead, Will Robinson Sheff, Joe Pernice og Will Oldham. Uten å sammenligne Bellwethers lydbilde med noen av de sistnevnte. Richard Buckners emminente Bloomed (1994) kan minne mye om Home Late, det samme gjelder Neil Halsteads band Mojave 3. Jay Farrar har også produsert lignende slentrende countryrock-låter både i Uncle Tupelo og på sine tre plater med Son Volt (noe han har gått litt bort fra på sine siste soloprosjekter).

Av Bellwethers tre utgitte plater er dette etter min mening deres sterkeste. De har skapet et lite mesterverkt du bare er nødt til å bli kjent med, men din lokale platerforhandler har den neppe. Men få dem til å bestille den; Home Late hører hjemme i enhver alt-countryelskers platesamling. Bellwether ble dessverre oppløst høsten 2003, og om deres fjerde album blir utgitt er det ingen som vet. Men det er lov å håpe, og det gjør jeg.

comments powered by Disqus

 



E.k.
2005-06-15Synd at de er oppløst!

Virkelig synd at dette bandet ikke eksisterer lenger. Noe av det beste som er gjort på årevis. Originalitet og god stemning! Platene er vanskelige å få tak i dessverre, men prøv CD Universe f.eks.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo