cover

Choreography

Lauren Hoffman

CD (2006) - Fargo / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Poprock / Alternativ

Spor:
Broken
As the Stars
White Sheets
Ghost You Know
Solipsist
Another Song About the Darkness
Hiding in Plain Sight
Out of the Sky, Into the Sea
Reasons To Fall
Love Gone Wrong
Joshua

Referanser:
Fiona Apple
Aimee Mann
Jewel

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ujevne dansetrinn

Noe av låtmaterialet er til å bli veldig glad av, men noe er like trøttende som kvinnen på omslaget.

Et bruntonet fotografi av en livstrett kvinne tilbakelent på en stol foran pianoet møter meg på omslaget til Lauren Hoffmans tredje album. Hun er kledd i en 1920-30 talls "stumfilmkjole", og det er kun sigaretten med munnstykket som mangler for å gi et helt autentisk bilde av en dekadent tidsperiode. Festen er så defintivt over.

Bildet gir også litt franske assosiasjoner, men om det skyldes at Hoffman i likhet med flere andre amerikanske artister med vanskelige eller manglende platekontrakter, har hun funnet en åndelig havn i det franske plateselskapet Fargo (Jesse Sykes, Neal Casal, Shearwater), er uvisst.

Ofte blir det snakket om det vanskelige tredjealbumet for artister som har gjort suksess med de to første. Choreography var nok vanskelig i den forstand at selv om det ikke skulle følge opp to storselgere, så har det tatt tid for musikeren Hoffman å finne ut av om hun skulle satse fullt og helt på musikken eller leve et tilnærmet normalt liv i Virginia/New York med dans og poesi og litteratur.

Hun vokste opp med musikk fra tidlig barneår på midten av 80-tallet, (hvis jeg har klart å regne riktig er hun 29 år) og det var mest musikken som betydde noe for henne i en litt outsiderpreget ungdom. Hun lærte å spille gitar av sin far og lyttet til ham og Dave Matthews samarbeid om låtskriving i den spede begynnelse av sistnevntes karriere. Sin store inspirasjonskilde fant hun imidlertid i Jeff Buckleys musikk og kortvarige karriere. Dette møtet med hans musikk og person har satt sine varige spor.

Hun startet med å spille i den glemte gruppa September 67 som sprang ut av det samme lokale musikkmiljøet i Virginia, men var ikke lenge nok med til å bli med på gruppas eneste album. I stedet ble det altså kontrakt med Virgin og debutalbum i 1997 som 20-åring. Turbulent oppgjør med plateselskapet (bombe!!) og ny plate i 1999 på nytt selskap og så var eventyret og drømmen borte?

Tvil og usikkerhet om veien videre er nå feiet av banen: Tittelen Choreography spiller kanskje på at hun gjennomførte et collegekurs i dansing da hun trodde hun var ferdig med musikken. I videre forstand kanskje om de dansetrinnene hun har måtte lære for ikke å falle for langt ned. Mange av tekstene handler om livets kontraster, høyt oppe og langt nede, for eksempel Out of the Sky, Into the Sea og Reasons to Fall.

Platen begynner lovende med Broken som vinner med sin litt Neil Young-aktige stemning Vokalen er på sitt mest følsomme og intime og sparsomt akkompagnert av el-piano og og en nesten hviskende ekkogitar. Ikke for å gjøre noe altfor stort ut av det, men før sangen starter trekker hun pusten inn og seinere i Solipsist, (les: egoist, litt ufilosofisk sagt): "I've been holding my breath for years, so they won't come in", og det er kanskje også betegnende for stemningen på hele denne platen: Tilbakeholdte følelser som hun lengter etter å slippe fri, noe hun stadfester seinere i Love Gone Wrong: "I want to feel something real. Like a car crash..."

As the Stars følger fint opp: En vakker sang med akustisk gitar og vibrerende og kattemyk elektrisk gitar og ørlite snev av country-twang. Tekst og stemme passer perfekt til denne fine skildringen av et erotisk møte. Men nå må jeg belage meg på litt tålmodighet, fordi jeg må vente helt til de to siste låtene før jeg finner noe særlig å glede meg over. Med ett unntak: Another Song About the Darkness som igjen er en nydelig ballade utfylt med cello, keyboard og kor. Litt "Bjørk-aktig" programmering og en slags "megafon-stemme" forsterker det svært depressive og mørke budskapet hvor fortelleren ser den andre personen, som faktisk er på vei mot undergang, men ikke kan annet gjøre enn å se personen.

Nest sist ut er Love Gone Wrong hvor hun er oppgitt over at hun fremdeles klynger seg til sin elsker selv om situasjonen er ganske håpløs: "No longer making love, just getting naked". En fin intro med cello åpner trist, før låten går over i en mer vanlig poplåt med følge av diverse programmerte strykere. Og på slutten når hun tør å vise ekte følelser, synger hun med mer soul enn på alle de andre låtene til sammen, der strykerne raser over i et kort inferno av ektefølt fortvilelse.

Den enda bedre Joshua avslutter albumet og om hun i forrige låt spurte "What is love?", så får vi ikke helt svaret her heller. En sang om den hun elsket, som viser seg ikke å være den hun trodde han var. Piano og ikke minst flygelhornet pluss diskret trommevisp gir denne sangen en atmosfære av jazzkafe, vokalen er nærværende og sensuell (og trist) som på den første låten.

Dessverre blir det med stort sett med dette: Om noen reddes av arrangementer (Out of the Sky, Into the Sea) og noen av tekster (Hiding in Plain Sight) så er det ikke til å komme fra at flesteparten av de øvrige sangene preges av av en slags radiovennlig hybrid av pop/rock. Verst kommer hun ut der hun på død og liv skal rocke som for eksempel på White Sheets eller den altfor seige Ghost You know.

Choreography er en litt underlig plate hvor det er en del låter du virkelig blir glad i, men også noen låter som irriterer og kjeder meg like mye som kvinnen på coveret synes å gjøre. I uttrykk er denne plata mest lik hennes første album, men når ikke opp mot den kvalitative jevnheten der. Hun virker litt søvngjengeraktig, ikke særlig lykkelig og muligens litt lite til stede, men det er forhåpentligvis tilsiktet.

En haug med velkvalifiserte musikere bidrar så godt de kan, og produksjonen er det intet å utsette på teknisk sett. Jeg møter henne gjerne en gang til, men da helst i en utgave som sammenfatter det beste fra de to første utgivelsene. Hun har mer å gå på.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deathprod - Deathprod

(Rune Grammofon)

Denne boksen presenterer et flott utvalg av Helge Stens produksjoner, og skisserer et bilde av en obskur, men viktig figur i norsk musikk.

Flere:

Green Day - American Idiot
Okkervil River - The Stage Names