cover

Deep Down & Dirty

Stereo MC's

CD (2001) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektronika / Club / Hip-Hop

Spor:
Deep Down & Dirty
We Belong In This World Together
Breeze
Running
Graffiti Part One
Graffiti Part Two
Sofisticated
Traffic
The Right Effect
Stop At Nothing
Unconscious
Shameless

Referanser:
Soul II Soul
Massive Attack
Morcheeba

Vis flere data

Se også:
Retroactive - Stereo MC's (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Har avløseren kommet?

De neste tre somrene er definitivt i boks.

Få skiver har hatt en slik kondis og stayerevne som Stereo MC's "Connected" av 1992. Jeg vil faktisk driste meg til å si at den i sin genres målestokk er en vanvittig klassiker som har holdt liv i bortimot ni somre - eksepsjonelt egnet til så vel klubb- som festivalbruk, og et vennlig soundtrack til mangt et lyst og søtladent sommerminne.

Når hovedmennene Rob og Nick nå har brukt de samme ni årene på å trylle frem en avløser, kan en begynne å lure på om det ikke har vært en solid porsjon prestasjonsangst inne i bildet. I følge gutta sjøl har det ikke vært snakk om noen skrivesperre: Produksjonen har visstnok vært jevn, men de har utrolig nok latt tunge doser av egensensur falle ned over materialet fremfor å melke markedet med en rask etterfølger i samme gate. DET er en holdning en musikkmytoman som meg finner svært appellerende. Jeg er fristet til å tildele dem en egen bransjens hedersmedalje for å ha guts nok til å la sultne tilhengere vente i et tiår på mer, bare fordi de selv "ikke har følt seg helt ferdige med materialet".

Det er likevel en litt sursøt smak som finner veien inn i øregangene ved de første gjennomlyttingene av "Deep Down & Dirty": Søtt fordi vi straks kjenner igjen bandets beats, koring, schwong, og ikke minst den umiskjennelige og forførende blandingen av lett soul og hip-hop. På den siden er jeg fristet til å flyte med i en litt svimmelt euforisk stemning plata i sin helhet gir.
På en annen, mer analytisk og reflektert side syns jeg det er litt surt å høre at "Deep Down & Dirty" i den samme helheten er fryktelig lik forgjengeren sin. Foruten en noe røffere produksjon, spesielt hørbart i det himla tøffe tittelkuttet, samt i "Running" og "Stop At Nothing", kunne det like gjerne vært denne skiva som ble gitt ut i '92. Det er vel ordet "utvikling" jeg søker etter i min ferd gjennom denne 12-spors godlydsparken.

Nå er jeg ikke helt enig med meg selv i om dette ordet er det mest essensielle å lete etter i et band som Stereo MC's diskografi: Det virker som om bandets primære mål alltid har vært å få sving på hoftene ute blant publikum og å ha det gøy - to trekk jeg respekterer dypt og som de ikke har det minste problem med å innfri på denne utgivelsen, bare så det er sagt.
Bekymringen er dog at DD&D ikke kommer til å holde liv i like mange somre som forgjengeren. Etter ni år skulle man nesten tro at "Connected" skulle få se begynnelsen av en velfortjent pensjonisttilværelse der oppe blant klassikerne, men nå blir altså DD&D i det overordnede lydbildet veldig lik forgjengeren. Jeg ser derfor ikke bort fra at "Connected" stikker av med seieren dersom det skulle komme til noen form for håndgemeng rundt hvilken skive som ER best. De har i hvert fall i min vurdering mindre enn ni år på seg med å komme med en oppfølger til denne.

Nåvel, surmageri og selvhøytidelige analyser til side: Stereo MC's har levert nok ei knallskive med sommer og sol, et hedersverdig stykke arbeid som gudskjelov appellerer mer til anatomien under beltestedet enn til hodet. Og nå som "Graffiti Part Two" byr opp til dans for femte gang i kveld her i bakgrunnen, tror jeg at det meste skal være sagt. Det er på tide å strekke på tottelottene og la parketten få litt sokkepolering.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge

(NFS (Norsk Folkemusikksamling))

Bjørn Hovde applauderer høylytt et nytt arkivhistorisk dokument, utgitt av Norsk Folkemusikksamling ved Universitet i Oslo.

Flere:

Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go
Robyn - Body Talk Pt. 1