cover

Balloons And Champagne

Ephemera

CD (2001) - Ephemera / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Pop

Stiler:
Visepop

Spor:
Last Thing
Balloons And Champagne
Come Around
Oh Yeah
Act
Hey (Nanana)
Blame
Kite
Air
Bye
Helicopter
If I'm Still Your Girl

Vis flere data

Se også:
Last Thing EP - Ephemera (2001)
Sun - Ephemera (2000)
Air - Ephemera (2003)
Air - Ephemera (2003)
Monolove - Ephemera (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Skal være glad og takknemlig. Er klar over det.

Mer av det samme betyr med Ephemera mer av det som er bra.

Det er vanskelig å unngå hvilepuls når ei skive med Ephemera finner veien inn i CD-spilleren. Disse tre unge kvinnene har siden 1996 hatt en sjeldent beroligende effekt på en trofast skare av platekjøpere med en forkjærlighet for akustiske gitarer, vakre, luftige harmonier og milde pling-plong-effekter. Følte du deg på truffet nå er jeg ganske sikker på at du allerede har hentet inn denne skiva, og med det funnet ut at Balloons And Champagne er en god utgivelse som på ingen måte skuffer hovedmålgruppen.

Ryktene forteller at dette er Ephemeras andre utgivelse som er velsignet av en anonym donørs velvilje og lommebok. 100.000 skinnende norske kroner skal visstnok ha funnet veien inn på gruppas konto slik at de talentfulle jentene har kunnet følge opp fjorårets lille solstråle; Sun. Dersom disse opplysningene stemmer er det nok flere enn meg som ville ønsket å få ta vedkommende i hånda og overbringe en hjertelig takk - jeg vet i hvert fall at jeg ville vært stolt av et slikt utbytte på investeringa.

Plata starter meget sterkt med de tre låtene Last Thing, Balloons And Champagne og Come Around. Førstnevnte er et godt valg som førstesingel med sine effektive rytmeskift og velarrangerte melodilinjer i harmoni. Den står dog bittelitt tilbake for fjorårets kometsingel Happy, Grateful, Aware hva gjelder utagerende driv og evne til å suggerere, men det finnes da heller ingen andre spor som kunne fulgt opp bedre, så jeg er strengt tatt veldig fornøyd. Tittelsporet følger flott opp med en tilsynelatende mer kompleks og litt vanskeligere tilgjengelig melodiføring, som krever noen ekstra lyttinger før den setter seg. Det er likevel først på tredjesporet alt klaffer for min del: Ahhhhhhh! Denne vidunderlige melankolien, pakket inn i en deilig solo-stemme og ledsaget av enkle og nuddelige små akkordskifter, gir en beint fram berusende stemning hos en som begynner å svaie i trefningen mellom trommehinner og feminin vokal. I møtet med Come Around er Ephemera i lite øyeblikk verdens beste band, men det går dessverre over...

...fordi plata fortsetter. Jeg mener ikke at resten av Balloons... er dårlig, men akkurat det øyeblikket jeg opplever med spor tre reproduseres ikke i noen av de etterfølgende sporene. Noen av låtene har i tillegg en tendens til å gå noe over i hverandre i stemning og instrumentelt omfang, og da har i hvert fall jeg en tendens til å ramle ut i mangel på elementer å feste konsentrasjonen på.

Ephemeras bidrag til platehøsten 2001 ender likevel opp som svært kjærkommen, tatt i betraktning de mange nydelige og treffsikre vokalharmoniene, de mange behagelige akkordsammensetningene og det faktum at musikken deres senker pulsen til et behagelig nivå gjennom gjentatte spillinger - i seg en god evne i min personlige sjekkliste. Nå har det seg imidlertid slik at Sun gjorde akkurat det samme for meg i fjor, og i den lille drakampen som har funnet sted oppe i topplokket vet jeg nå at forgjengeren vant (på golden goal) med et litt større utvalg av individuelt sterke låter. Det blir nok derfor den skiva jeg kommer til å oppsøke mest når jeg vil dra ned tempoet litt mellom slaga.

Men, for all del; dersom dette er ditt første møte med en langspiller fra Ephemera tror jeg absolutt at sjansene er gode for at du vil finne en langvarig romanse. Det blir i bunn og grunn mye av det samme, og "det samme" - har du sikkert allerede forstått - står her for noe særdeles vakkert og beroligende.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Hunx and His Punx - Gay Singles

(True Panther)

Klart det er flåsete og klart det er vulgært, men det har blitt en samling låter som utelukkende består av gullkorn.

Flere:

Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica
Side Brok - Høge Brelle