cover

Anthem of the Space

Acid Mothers Temple

CD (2005) - Ektro

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Cosmic inferno space travellin'

Habibi mai yo, Rami rai yo, Sadamu hai yo, Mahi rai o, Rahimu sai o, Mura dei yo.

Anthem of the Space er japanske Acid Mothers Temple sin utgivelse nummer cirka 4000, men den første på finske Ektro (som ellers gir ut snadder fra blant andre Circle, Keuhkot, Pharaoh Overlord og mange andre. Sjekk ut, sjekk ut). Kawabata Makotos psykedeliske frihetsprosjekt går nå under det fulle navn AMT & The Cosmic Inferno, og både bandnavn og platetittel bør gi klare signaler til eventuelle uvitende tempelvenner om hvor langt ut på tyttebærtur vi egentlig skal. Bassist Tabata Mitsuru, som tidligere har spilt med Bordedoms og Zeni Geva, har nå blitt en del av bandets indre kjerne.

Denne platen består av to lange låter, tittelkuttet og Poppy Rock utgjør en snau time med huskende akustisk gitar, laaaange soloer, fett riff, plenty med spaceffekter, oscillator, ekko og acid trippin' i alle kanaler. De involverte i det som her er en kvintett krediteres med roller som speed guru, dancin' king og latino cool, og omslaget preges av hinduistiske symboler, Krishna-sitater, planeter og eventyrlige naturstreker.

Og vi skal nok utvilsomt bringes langt inn i det hinsidige her, for etter bare en 10-12 minutter skjener tittelsporet ut i en eksess av en instrumentalorgie, som både er flytende og medrivende, et slags uendelig paganistisk messe, som etter et noe i overkant space parti, bringes tilbake til sin bane og fører over i hurtige, medrivende og "korte" Poppy Rock. Her er et hypnotisk repeterende tekstlinjemantra og et ekstatisk groove som nærmest er en befriende låvedans på Mars i det som er 11 minutter i et sammenhengende suggererende mantra.

Acid Mothers Temple har tidligere lekt seg med referanser til Hendrix (Electric Heavyland), Zappa (Absolutely Freak Out: Zap Your Mind), mens det her vel er Grateful Deads Anthem of the Sun de skuler mot? En eneste lang spacejam med andre ord. Jeg skal ikke påberope meg nok kjennskap til bandet at jeg kan plassere denne i lys av deres tidligere bedrifter, men at de i stadig større grad vender seg mot lengre låter er i hvert fall utvilsomt.

Det er noe totalt altoppslukende over Anthem of the Space, som jeg knapt har opplevd maken til siden Sleeps lille mesterverk Jerusalem fra noen år tilbake. Hver gang Poppy Rock toner ut tar jeg meg selv i å sitte i lotusstilling på gulvet med seks armer og bable ivei på et språk jeg selv ikke forstår. Det må da bety noe?

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo