cover

Head Wound City EP

Head Wound City

CD-EP (2005) - Three-One-G

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Grindcore / Math Rock / Hardcore / Støyrock

Spor:
Radical Friends
I'm a Taxidermist-I'll Stuff Anything
Prick Class
Street College
New Soak for Our Empty Pocket
Trash Zoo
Michael J. Fux

Referanser:
The Locust
Blood Brothers
Arab On Radar
Black Dice
G.G. Allin
Wolf Eyes

Vis flere data


Kreative ballespark

2/5 The Locust + 2/5 Blood Brothers + 1/5 Yeah Yeah Yeahs = ?

"Det var lenge siden! (... ... ...) Ring meg, så finner vi på noe en dag!"

Disse magiske ordene har de fleste av oss servert, det være en omtåket lørdagskveld på byen eller iskald tirsdagsmorgen på bussen. Mange av oss har nok også feid setningene under et teppe i hjernen sammen med utsagnene om at Sergei Rebrov er en klassespiss og annet svada. Head Wound City er et stikk i siden til alle oss.

Frøet til bandet ble sådd da Yeah Yeah Yeahs og Blood Brothers spilte konsert sammen i London, hvor Nick Zinner og Jordan Blilie ble sittende og diskutere Wolf Eyes-sideprosjektet Violent Ramp. De kom til konklusjonen at det hadde vært forrykende festlig å stifte et band i en liknende sjanger som de kunne herje med. Samme kveld ble venner ringt opp og planer lagt. Etter en stund materialiserte det seg faktisk et band. Og ikke et hvilket som helst heller. De fikk med seg blodsbroren Cody Voldato og gresshoppene Justin Pearson og Gabe Serbian, og gikk i studio sammen i en uke.

Head Wound City kaster ikke bort tiden på høfligheter. Det finnes obskøniteter som skal skrikes og uforståeligheter som skal forfattes i akk så mange band. Den selvtitulerte EPen dette har resultert i består av 7 spor, hvis varighet til sammen er kortere enn tittelsporet på Marquee Moon, eller under en tredjedel av varigheten til en gris' orgasme. 9 minutter og 42 sekunder klokker herligheten inn på, og ikke et sekund går til spille.

Fra krybben av hvit støy vi svøpes i ved albumets start til de forvridde vokaleffektene det avsluttes med, kastes vi høyfrekvent mageplask ut i nye partier uten noen form for forvarsel. Ballesparkene og knyttnevene kommer tett, den ugjennomtrengelige substansen New Soak For an Empty Pocket innledes med gir meg følelsen av å gå rett i en vegg av luftfuktighet. Blandingen av thrash-metal, punk og grindcore marsjerer på det vulkanske landskapet gitarene til Nick Zinner og Cody Voldato skaper sammen med den spastiske trommingen til Gabe Serbian. Et par av gitarlydene har jeg ikke hørt maken til siden Arto Lindsay gjorde alt i sin makt for å kvele gitaren sin i DNA på 70-tallet. På toppen av det hele står Jordan Blilie og proklamerer drodleriene sine i kjent epileptisk stil.

Det som gjør Head Wound City så appellerende er at sangene deres bugner over med kreativitet og overraskende vendinger. I'm a Taxidermist; I'll Stuff Anything som er det beste enkeltsporet, varer nøyaktig i ett minutt. I løpet av det minuttet blåser de gjennom 4 separate partier uten at det på noe som helst tidspunkt er rom til å trekke pusten før vi kastes i moshpiten igjen. Spesielt de 25 første sekundene representerer en retning jeg gjerne ser at hardcore skulle bevege seg i, drivet er utsøkt.

Når alt kommer til alt har lengden på EPen fint lite å si, det som gjelder er at ikke ett eneste sekund er unødig brukt. Det er rett og slett bare jævlig bra. Og neste vedkommende jeg treffer og lover å ta opp tråden med, kommer til å få et anrop med tid og stunder.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Helldorado - Director's Cut

(Checkpoint Charlie)

Hemningslaus og morderisk debut frå ein løfterik Stavangerbande.

Flere:

Alog - Duck-Rabbit
The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature