Supersilent 6

Supersilent

CD (2003) - Rune Grammofon / Voices Music & Entertainment (VME) / ECM

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Jazz

Stiler:
Elektronisk / Ambient / Improvisasjon

Spor:
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6

Referanser:
Deathprod
Spaceways Incorporated

Vis flere data

Se også:
Supersilent 4 - Supersilent (1998)
Supersilent 5 - Supersilent (2001)
Supersilent 7 - Supersilent (2005)
Supersilent 8 - Supersilent (2007)
Supersilent 9 - Supersilent (2009)

Pen liten overraskelse.

Aggressiviteten er erstattet med coolness og fete grooves. De har likevel bevart intensiteten og det særpregede lydbildet.

Av Carl Kristian Johansen

22.01.2003

6 består av over ett år gamle opptak fra Athletic Sound i Halden, og etterarbeidet ble ferdigstilt i september '02. Det er altså ikke en rykende fersk opppdatering på Supersilent pr. januar 2003 vi får servert. 6 viser at bandet har vært i kraftig bevegelse siden 5 (live), og avstanden til 4 er så stor at man skulle tro det stod to forskjellige band bak.

På 1-3 og 4 vakte Storløkken, Sten, Henriksen og Vespestad, med samlet bakgrunn i støymusikk, rock og jazz, oppsikt gjennom sitt ukonvensjonelle og særpregede lydbilde fundert på fri-improvisasjon på elektroniske instrumenter og trommer. Musikken bestod i stor grad av ekstreme, aggressive improvisasjoner bundet sammen av ambiente elementer og partier. Melodier og harmoniske, rytmiske sammenhenger dukker opp på liveskiva 5. Den er roligere, mer avslappet og innadvendt, men de aggressive tendensene i improvisasjonen som har preget bandet til nå, ligger fremdeles ulmende under overflaten.

6 har på noen låter frigjort seg ganske mye fra dette. Blant annet har 6 mistet mye av aggressiviteten, istedet har bandet fokusert på andre elementer.
Flere av låtene er basert på mindre komplekse rytmer og grooves, og "trusselen" om at dette skal avbrytes av støyende og hektiske improvisasjoner er ikke tilstede lenger.
6.2 symboliserer konkret endringen, og de nye elementene i Supersilent.
Den er melodiøs med groovy rytmer, ligner tidvis på en opphøyd stemning som tidligere har vært formidlet av Arild Andersen og Jan Garbarek, og er en kjærkommen overraskelse.
6.4 fortsetter den melodiøse linjen, og er også en vakker, groovy opplevelse.
Denne gangen er Vespestad om mulig enda mer tilbakelent på trommene, og tilbyr rom for de andre til å boltre seg i.

6.3 hører mer hjemme i det gamle Supersilent-landskapet. Den minner om Pink Floyd rundt A Saucerful of Secrets, men mangler tyngden og dybden fra de tidligere skivene. 6.5 er en ambient og pulserende sak som hele tiden er i utvikling, og kunne fått plass på Treetop Drive av Deathprod.
Skiva avsluttes med 6.6. Den har et rolig og ambient preg, med Arve Henriksens flotte vokallinje i tillegg, og et mangfoldig og detaljrikt lydbilde.

Uten at det har gått på bekostning av særpreget har Supersilent tatt et steg i retning av mer publikumsvennlig musikk. Selv om lydbildet og rytmikken er mindre komplekst og mindre krevende, har 6 tatt bandet et skritt videre. Den er på mange måter en oppsummering av bandets tidligere skiver, og har på et par låter definert bandet på opptakstidspunktet klarere enn før.
6.2 og 6.4 er blant de flotteste sporene Supersilent har festet til plate, og er kanskje også blant de mest spennede låtene uansett band.