cover

I'm No Elvis

Herr Nilsson

CD (2005) - Galant

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock

Spor:
Number One
Music Makes the Demons go Away
Roger Moore
Stupid Cowboy Song
Father Seb has a Story to Tell
Everything Fun is Now Allowed
The Rain Song
Around the Bends
When I Get Old I Will Stay Up All Night
New Toy Keyboard
Neon Lights
I'm No Elvis

Referanser:
David & The Citizens
Sgt. Petter
Håkan Hellström

Vis flere data

Se også:
Downhill Thrill - Herr Nilsson (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Frisk Bergensdebut

En fyldig styrkedrikk kokt på lun humor, lystige melodier og fengende verselinjer. Komfyren på full effekt, med masse varme og energi.

Å beskrive den perfekte popmusikken med få ord er nærmest en umulig oppgave. God produksjon, lystige harmonier, et tiltalende refreng, spennende instrumentering, og andre mer eller mindre relevante kriterier kan nevnes. Men ofte kan det være vanskelig å sette fingen på hva det er som gjør den platen du hører på til en feiende god pop-plate. Noen har ganske enkelt det lille ekstra som gjør at den skiller seg ut fra dusinvarepopen; I'm No Elvis har akkurat denne egenskapen. I alle fall om en ser stort på det.

Platen er nemlig ganske ujevn. Noen få relativt svake spor skjemmer helhetsinntrykket, men det dukker også opp friske popperler på denne snoren. The Rain Song og Music Makes the Demons Go Away er kanskje de fremste eksponentene for Terje Bringsvor Nilsens unike meloditeft. I friskt tempo river han oss opp av godstolen og slipper ikke taket før svetten renner, anklene skriker og stemmebåndene verker. Lysten til å kaste seg ut i hemningsløs dans og fjollete synging er overstrømmende. Førstnevnte låt er en energibombe av det slaget Håkan Hellström er mest kjent for, og den godeste Hellström hadde vært stolt av å ha en slik låt på repertoaret. Spesielt banjoklimpringen hever låten til å bli platens umiddelbare ener, og en av denne sommerens personlige favoritter. Music Makes the Demons Go Away befinner seg i noenlunde samme gate. Den er ikke fullt så lystig, men har en overstømmende energi og et tøft trompetparti som får meg til å minnes David & the Citizens forrige plate. Likheten med D&theC er også slående på flere andre låter, men uten at det blir altfor påtrengende. Herr Nilsson har nok egenart til å selge sine egne varer.

Det minner i det store og det hele også mye om landskapet Sgt. Petter befinner seg i; intelligent, upretensiøs popmusikk, ispedd en god dose humor og store variasjoner. Hør bare på den småpsykedeliske Roger Moore og Tex Willer-rockeren Stupid Cowboy Song. De bryter med mange av de konvensjonene vi kjenner fra dagens popmusikk, og setter sine egne grenser. Slikt gjør at det er vanskelig å sette Herr Nilsson i bås, og det hindrer at platen blir en langdryg affære.

Produksjonen er rik, det er gitt plass til mange lyder og instrumenter. Du finner alt fra banjo og munnharpe, til lekeorgel og xylofon. Disse drukner ikke i produksjonen, men bidrar til at låtene samlet sett står fram som et blinkende konglomerat av gull og glimmer.

De låtene som trekker ned helhetsinntrykket, er Everything Fun is Now Allowed og Neon Lights. Disse har ikke denne udefinerbare x-faktoren som gjør resten av platen så sommerlig frisk og flott. Den vokalmessige prestasjonen er heller ikke med og løfter platen. Bringsvor Nilsen har ikke det særpreget i stemmen som kunne løftet dette albumet til å bli en umiddelbar klassiker. Men alt i alt er dette en svært lovende debut, som bærer bud om at vi kan ha større ting i vente fra denne Bergensbaserte gjengen.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


When - Trippy Happy

(Jester)

Psykedelisk pop kan aldri bli mer trippy happy enn Trippy Happy – Lars Pedersen er ute med et mesterverk.

Flere:

Firewater - The Man on the Burning Tightrope
Wire - Red Barked Tree