cover

Cocky

Kid Rock

CD (2001) - Atlantic / WEA / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal-rap / Metal / Idiotrock

Spor:
Trucker Anthem
Forever
Lay It On Me
Cocky
What I Learned Out On the Road
I'm Wrong, But You Ain't Right
Lonely Road of Faith
You Never Met a Mother**ker Quite Like Me
Picture
I'm a Dog
Midnight Train to Memphis
Baby Come Home
Drunk In the Morning
WCSR

Referanser:
Limp Bizkit
Eminem

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Knockout!

Kid Rock ønsker å smelte sammen mange musikalske uttrykk uten å lykkes.

Det er helt mørkt i bokseringen. Publikum er stille, stemningen spent i hallen. Den dramatiske musikken bygger opp forventningene før kampstart. Flomlyset slås på til stor jubel, og en skikkelse hopper over tauene og inn i lyset. Der står en blek hengslete Axl Rose-lookalike med langt fett hår drapert i et skittent amerikansk flagg. "Who's in the house? Ønsk velkommen den store skyggebokseren Kid Rock!" ropes det fra speaker. "Se ham rulle i sitt ego, hør ham skryte av sin egen fortreffelighet, og hør ham spille banjo med boksehansker mens han forsøker å destruere amerikansk folkemusikk etter beste evne. Se Sheryl Crow dras ned i søla til patetiske gitarriff - og kanskje...", han senker stemmen mot et kurr, "kanskje kommer Pamela til dere i kveld... uansett, it's freeeeaaak tiiime..."

Opprømt av publikums jubel griper Kid Rock mikrofonen som henger i taket, uvitende om at de som sitter i mørket sitter der med et flir i ansiktet. Han mener alvor. Han har bestemt seg. I kveld er det hans kveld, i kveld skal han vise publikum hva han er god for, han skal hakke meg gi et show publikum aldri vil glemme. En badass mother**** fra Detroit lar seg ikke stoppe så lett. Han griper tak i mikrofonen. Med bred benføring, solbriller og cowboyhatt vender han seg mot massene. Selvsikker. Han har sett de store gutta på MTV, kule gangstas med gullenker og Levi's-reklamer han har tatt for å være det siste innen bluesrock. Han vet hvordan de store gutta rapper, har lært "bitch", alle avarter av "the f-word" og sittet i timesvis foran speilet hjemme og drømt om dette øyeblikket.

Det gonges for runde 1. Til lyden av metalliske gitarer og en monoton, tung rytme tar han sats langt ned i indre regioner og spyr ut sitt budskap med et skrik. Det er rap med selvidoliserende niggaslang, det er metal, LA-glam anno 1987, det er red, white and blue med viftende flagg. "Yihaa Motherfuckers let's rock..." oppfordrer han, hoppende frenetisk rundt i ringen mens han slår kraftfullt rundt seg, intetanende om at det er sin egen skygge han jager. I runde 2 (Forever) gjør mannen rede for sitt musikalske ståsted: "I make punkrock and I mix it with the hip-hop, I make southern rock and I mix it with the hip-hop...". Nuff Said. Han tidvis rapper med tungeprotese eller synger med tilgjort whiskey-hes stemme, legger ukritisk inn tilfeldige elementer (være seg fancy lyder, scratching eller standard rockeinstrumenter) uten i det hele tatt å yte noen av stilartene rettferd eller makte å smelte dem sammen. Selv om ideen er hederlig, blir resultatet en besudling av alle uttrykk han nærmer seg.

I runde 9 merker Kid Rock at det kreves ekstraordinære tiltak. Av en eller annen grunn er Sheryl Crow lurt inn i dette sirkuset og blir med på powercountry-balladen Picture. "Living my life in a slow hill, different girl every night at the hotel, I haven't seen the sunshine in three damn days, fuming up on cocaine and whiskey, wish I had a good girl to miss me" synger han selvutleverende. Godt å høre at den tøffe mannen har et mykere indre. Det varer ikke lenge. "I'm a Dog" er han i runde 10. Kul nå. "I'm a dog, bitch." Yeah. Snubler tilbake til country-land i runde 11 (Midnight Train to Memphis), legger på litt moderne rytmer, snur på en femøring tha hood ("Shut up, bitch!" som tilfredsstiller en hvinende Pamela) og inn i glamrocken igjen - alt i en og samme låt. Men det er ikke musikalsk symbiose. Det er 64 minutter i samvær med en svært schizofren mann som forsøker å danse som Muhammed Ali, men ender som en svimeslått Steffen Tangstad. Etter en nærmest hederlig avslutning (Drunk In the Morning), tar han det endelige fallet i ekstrarundene. I runde 14 (WCSR) danser han med Snoop Dogg og forsøker å yppe seg ved å bryte brølende inn: "I'm Kid Rock, I'm Pussy Galore, you might get a lot of pussy I get much more..." Det er dråpen, det er slutten. Raskt, men smertefullt tar han bakken og blir liggende der en god stund.

Det ble ikke Rumble In the Jungle eller en Thrilla in Manila, det ble bye-bye Reggie bye-bye, det ble et avbitt øre, det ble tjære og fjær. Knockout fra første til siste runde.

Tilbake i garderoben sitter Kid Rock alene. Han er ikke helt sikker på hva som gikk galt i kveld heller. Publikum forsvant så altfor fort. De lo av ham. Han er litt svimmel etter sine selvpåførte slag, og merker at snørr blandes med tårer. Han vil hjem til mamma nå. Det var ikke så morsomt å forsøke å være sort gangsta som han trodde, sørstatsfolket har forlengst vendt ham ryggen, metallgutta står utenfor og venter på å gi ham mer juling. Han sitter alene i garderoben og han vet ikke hva som gikk galt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Neil Young - On the Beach

(Reprise)

Now I'm livin' out here on the beach, but those seagulls are still out of reach.

Flere:

Kvelertak - Kvelertak
Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.