cover

Funeral

Arcade Fire

CD (2004) - Merge / Rough Trade

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Post-punk / Poprock

Spor:
Neighborhood #1 (Tunnels)
Neighborhood #2 (Laïka)
Une Année Sans Lumière
Neighborhood #3 (Power Out)
Neighborhood # 4 (7 Kettles)
Crown of Love
Wake Up
Haïti
Rebellion (Lies)

Referanser:
Talking Heads
Television
The Unicorns
Modest Mouse
The Decemberists
Neutral Milk Hotel
The Dears
Franz Ferdinand
Roxy Music
British Sea Power
The Flaming Lips
David Bowie
Gang of Four

Vis flere data

Se også:
Neon Bible - Arcade Fire (2007)
The Suburbs - Arcade Fire (2010)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Pretensiøst? Svulstig?

Du har aldri hørt det på denne måten. Fullstendig uten glimt i øyet. Forbanna ærlig.

Win Butler setter seg ned ved bålet. Det er høst i lufta, men kveldene er fremdeles ikke så mørke som de Win skal fortelle om.

- Hør, sier Win. Kremter. Stemmen vrir seg som en blanding av spastisk David Byrne, David Bowie på Otrivin og Jeff Mangum på gulrotjuice. Jeg skal fortelle en historie om en tid langt herfra. Jeg skal fortelle om kjæresteparet som gravde tunneler og klatret opp pipa for å la håret gro langt og glemme alt. Jeg skal fortelle om Alexander som ble bitt av en vampyr, og om tiden som dreper. Jeg skal forklare deg hvorfor du aldri må legge deg til å sove. Hvorfor natten er en løgn. Du tror kanskje du har hørt det før, men det er der du tar feil. Du har aldri hørt det på denne måten. Fullstendig uten glimt i øyet. Forbanna ærlig.

"Funeral" er en samling post-apokalyptiske pop-noveller, som snirkler seg sammen til en musikal, slik en musikal hadde hørtes ut om Talking Heads, Velvet Underground og Neutral Milk Hotel hadde vært innesnødd i en hytte langt inne i de canadiske skogene. Utenfor står Handsome Family, men de slipper ikke inn før de lover å holde et intensivkurs i American Gothic. Resultatet er slikt som Death Cab for Cutie strekker seg mot, men ikke helt får til.

Lydbildet er vidunderlig skranglete, innpakket i vegger der Phil Spector bruker to av fingrene til Brian Eno på pianoet. "Rebellion (Lies" og "Wake up" er tidlig Roxy Music produsert av Apples in Stereo. Neighborhood 1-4 er slik John Cale ville ha laget "Loveless" og dessuten har helheten tidvis noe Bjørksk over seg.

Pretensiøst? Svulstig?

Ja visst. For å lage stor kunst, må man bruke enormt lerret og gigantisk pensel. "Funeral" er nesten mer oppblåst enn Trond Giske og Åsne Sejerstad til sammen. Men ettersom låtene er bandmedlemmenes reaksjoner på tette dødsfall i deres nærmeste omkrets, framstår like fullt melankolien hos en viss beskjegget oktober-herremann som problemstillinger for en overstimulert treåring.

En utadegsjælopplevelse for folk som har lyst til at "In the aeroplane over the sea" av og til skal være "Speaking in tongues". En "Together we're heavy" for folk som virkelig, virkelig hater kor og badekåper.

Jepp. Jeg snakker om deg. Jeg tror du vil elske dette.

(8/10)
Tor Martin Bøe
9.12.2004

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Shins - Chutes Too Narrow

(Sub Pop)

Ein 34 minuttar fyldig popdropspose med 10 utsøkte smaks- samansetningar til å suge lenge og fornøyd på.

Flere:

Espers - Espers II
Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go