cover

Closing Time

Tom Waits

CD (1973) - Asylum / Warner Bros.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Folk

Spor:
Ol' '55
I Hope That I Don't Fall In Love With You
Virginia Avenue
Old Shoes (And Picture Postcards)
Midnight Lullaby
Martha
Rosie
Lonely
Ice Cream Man
Little Trip To Heaven (On The Wings Of Your Love)
Grapefruit Moon
Closing Time

Referanser:
Leonard Cohen
Bob Dylan
Rickie Lee Jones
Randy Newman
Joni Mitchell

Vis flere data

Se også:
Nighthawks at the Diner - Tom Waits (1975)
The Heart of Saturday Night - Tom Waits (1974)
Small Change - Tom Waits (1976)
Foreign Affairs - Tom Waits (1977)
Blue Valentine - Tom Waits (1978)


Ett spor:
I hope that I don't fall in love with you

I hope that I don't fall in love with you

Det er en mørk oktobernatt på en liten pub helt sør i California det skjer, at Tom Waits forelsker seg for første gang.

Jukebox'en har spilt gjennom "Mud Slide Slim and the blue horizon" med James Taylor et par-tre ganger, og en tydelig bedugget Tom Waits bestiller nattens siste runde. Det er stengetid, og han snur seg for å legge noen dollar i baren. Når han vender tilbake, er hun borte. De hadde ikke vekslet et eneste ord, og de hadde aldri sett hverandre før. Han visste ikke hva hun het eller hvor hun kom fra. Likevel følte han seg helt forsvarsløs så lenge hun befant seg i rommet.

Selvsagt angrer han etterpå. På at han ikke gikk bort, bommet en sigarett, og spurte om han kunne ta det ledige setet ved siden av henne. Samtidig vet han at han fortsatt ikke hadde våget, om han hadde fått sjansen igjen, til det er han for nervøs, usikker og redd for å bli knust.

Av sangene Jerry Yester produserte til "Closing time", er "I hope that I don't fall in love with you" på mange måter den aller sterkeste. Den forteller en historie som kun strekker seg over noen få minutter, men den er likevel noe av det mektigste, mest tidløse og innholdsmessig tilgjengelige Tom Waits har skrevet.

Tre akkorder danner et enkelt, repeterende og statisk gitargrunnlag. Men det er ikke fingrene til Tom Waits som er utslagsgjørende i denne sangen, det er munnen, stemmen og ordene. Det er hodet og hjertet, minnene, savnet og paranoiaen.

Han prøver virkelig å nekte seg selv å bli revet med. Men med et tosifret antall halvlitere i systemet, og ensomheten som sin største fiende, klarer han ikke å holde igjen.

Now it's closing time, the music's fading out
Last call for drinks, I'll have another stout.
Turn around to look at you,
you're nowhere to be found,
I search the place for your lost face,
guess I'll have another round
And I think that I just fell in love with you.


Det er stengetid, og Tom Waits vandrer alene ut i natten. Litt full og veldig sårbar, ensom og lengtende. "I hope that I don't fall in love with you" er akkurat så mørk, sår og emosjonell som Tom Waits kun er på sitt aller beste.

Året var 1973. I London var David Bowie akkurat blitt Aladdin Sane, og sang om drive-in kino, panikk i Detroit og den peneste stjerna i England. Leonard Cohen og Rod Stewart sto på scenen på hver sin side av Atlanteren. En stor gul taxi hadde fraktet Bob Dylan så langt fra Highway 61 at han hadde glemt både Queen Jane og de bekmørke bakgatene i Desolation Row. Louis Armstrong hadde vært død i to år, og Nick Cave skulle ikke gi ut sin første plate før ti år senere.

Tom Waits bestiller sin siste runde for natta. Det er stengetid, og han snur seg for å legge noen dollar i baren.

Når han vender tilbake, er hun borte.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - The Dreadful Hour

(Peaceville)

My Dying Bride gjør selvforakt, fortapelse og ubesvart kjærlighet til noe fantastisk vakkert.

Flere:

Sade - Lovers Live
The Shins - Chutes Too Narrow