cover

I'll See You When You Get There

Sonny Simmons

CD (2006) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Improvisasjon / Akustisk

Spor:
Ancient City of Petra
Ballade For Queen Anna
Carebian Fiesta
Colours
I'll See You When You get There
Close Encounter
Fancy free
Too Late For Tears
Round Midnight
Tenderly

Referanser:
Thelonious Monk

Vis flere data

Se også:
The Traveller - Sonny Simmons (2005)
Suite for Simmons - Live at Haugesund International Jazz festival 2005 - Svein Olav Herstad Trio & Sonny Simmons (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Simmons på Jazzaway, del 2

Fra eksistensielle spørsmål til sentimentale stemninger. Og litt til.

Dette skulle i utgangspunktet bli en duoskive med Sonny Simmons og Mats Eilertsen. I'll See You When You Get There er fremdeles en duoskive, men konseptet er endret en smule og Anders Aarum (piano) og Ole Thomas Kolberg (trommer) er Simmons' partnere på to spor hver. Det er allikevel Eilertsens kontrabass som er den dominerende nr. 2 på dette albumet, som er gitt ut i Simmons navn med hovedsaklig hans komposisjoner.

I'll See You When You Get There er det andre albumet i en trilogi med Simmons i regi av Jazzaway Records. The Traveller var først ut og der spilte Simmons komposisjoner av Vidar Johansen, blant annet med Eilertsen, Aarum og Kolberg i bandet. Dette albumet er altså et nedstrippet alternativ til The Traveller, og det er samtidig også noe nedstrippet i forhold til det dramaet, intensiteten og den hardere swingen man kunne oppleve på albumet fra 2005.

Selv om I'll See You When You Get There er litt mer easygoing og ikke så emosjonelt tungt som The Traveller, handler også disse komposisjonen, og framføringen av dem, om kommunikasjon på det følelsmessige planet. Med emosjonelt tungt mener jeg at Simmons på forrige album bragte eksistensielle "spørsmål" på banen, og pløyde dypt i dem. Faren for å overvurdere de kvalitetene er selvfølgelig tilstede, men det er et tolkningsspørsmål. Dette albumet har (min tolkning) tatt et skritt ut av det emosjonelle dypet og inn i mer sentimentale stemninger. Det gjelder først og fremst Ancient City of Petra (med Eilertsen) og Ballade For Queen Anna (Aarum), som er de to første sporene.

På de øvrige åtte sporene handler det litt mindre om stemninger og mer om musikken i seg selv. Dette handler antagelig mye om improvisasjon, i hvert fall en blanding mellom konkrete ideer og musikk skapt der og da. Det mest slående er tilgjengeligheten i tonen til Simmons. Han er en glitrende kommunikator og forteller av historier, og han skaper åpne og inviterende stemninger framfor å være utfrordrende og konfronterende. Hva slags historier Simmons forteller, og om de har et klart innhold eller budskap, er selvfølgelig mindre åpenbart siden dette dreier seg om instrumentalmusikk. Men jeg tror det handler om mellommenneskelige relasjoner og kultur i et historisk perspektiv.

Hvis det er slik, så står det i stil med formen i Simmons musikk. Han bruker tradisjon som inspirasjon framfor å repetere den, og tematisk berører han de store og evige temaene som har dominert kunst og musikk siden tidenes morgen. Med hans egen personlighet og brokete livserfaring som koloritt.

Uten å ha spesiell god kjennskap til Simmons produksjon fra før han begynte å spille i Norge, må det allikevel sies at dette albumet (og denne anmeldelsen) i en forstand handler litt vel mye om Simmons. Det kan bli perioder med overkill, som gir ørene mine en følelse som ligner "museumstretthet": Det er fascinerende og interessant, men jeg blir sliten i beina, tung i hodet, og har lyst og komme meg ut i frisk luft lenge før jeg har sett hele utstillingen.

Hva det skyldes er vanskelig å svare på, men poenget er i hvert fall gjort.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Geoff Berner - Whiskey Rabbi

(Black Hen)

Fordjup deg i Ordet, la delirisk Palinca-rus rase gjennom systemet og kast deg inn i eit sirkus av heftig sigøynardans og sørgmodige klezmer-tonar.

Flere:

Devendra Banhart - Cripple Crow
Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955