cover

Blush Music

Woven Hand

CD (2003) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock / Folk

Spor:
Cripplegate (Standing On Glass)
Animalitos (Ain't No Sunshine)
White Bird
Snake Bite
My Russia (Standing On Hands)
The Way
Aeolian Harp (Under the World)
Your Russia (Without Hands)
Another White Bird
Story and Pictures

Referanser:
16 Horsepower
Calexico

Vis flere data

Se også:
Woven Hand - Woven Hand (2002)
Consider the Birds - Woven Hand (2004)
Mosaic - Woven Hand (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hårreisende

David Eugene Edwards befinner seg langt utenfor allfarvei.

David Eugene Edwards befinner seg langt utenfor allfarvei.

Han lager ikke den mest tilgjengelige musikken i verden. Deler av "Blush music" høres ut som den blir trukket fram med hest og kjerre på en gjørmete grusvei et sted i Moldovia.

Til vanlig holder David Eugene Edwards i tømmene til Sixteen Horsepower, gruppa som i fjor gikk foran med et av årets aller sterkeste album, "Folklore". På vårparten i 2002 ga han dessuten ut sin første plate under navnet Woven Hand, også den glimrende. Oppfølgeren "Blush music" inneholder nyinnspillinger av et par av de samme låtene, deriblant en mer enn 14 minutter lang versjon av soulklassikeren "Ain't no sunshine", best kjent med Bill Withers.

"Blush music" er et sært og mørkt teaterstykke for ørene. Musikken ble opprinnelig skrevet til en belgisk danseforestilling, og slik høres den også ut. Plata er langt på vei instrumental, men åpner innimellom for den aldeles hårreisende stemmen til David Eugene Edwards.

Det er ingenting på "Blush music" som vil få deg til å rødme av pur popglede.

Albumet er likevel vel verdt å høre, om ikke annet så på grunn av "Ain't no sunshine", der David Eugene Edwards nok en gang viser at han synger andres låter vel så bra som sine egne.

Tidligere har han blant annet gjort det klart hvorfor "Nobody 'cept you" aldri burde vært utelatt fra Bob Dylans praktfulle "Planet waves". Sangeren og låtskriveren fra Colorado har også vist hvorfor John Fogertys "Bad moon rising" er en direkte forløper til "The mercy seat" og "Rusty cage", best kjent med henholdsvis Nick Cave og Johnny Cash. På "Blush music" krøker han seg sammen i en gripende utgave av "Ain't no sunshine", badet i kaldsvette og desperasjon.

Når David Eugene Edwards synger, står bare den klamme, nakne følelsen igjen.

"Ain't no sunshine when she's gone,
only darkness every day,
ain't no sunshine when she's gone,
and this house just ain't no home,
every time she goes away."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo