cover

We Sweat Blood

Danko Jones

CD (2003) - Bad Taste/Smekkleysa / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Punk

Spor:
Forget My Name
Dance
I Love Living In the City
I Want You
Heartbreak's a Blessing
Wait a Minute
Strut
Home to Hell
Hot Damn Woman
The Cross
Love Travel
We Sweat Blood

Referanser:
AC/DC
Jon Spencer Blues Explosion
Motörhead
MC5

Vis flere data

Se også:
Born a Lion - Danko Jones (2002)
Sleep Is the Enemy - Danko Jones (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lukter litt gymbag

Alicia Silverstone. På Google får man bare opp 24.400 treff på navnet hennes.

Egentlig skulle jeg ha tømt nedpå en kasse whisky og kjørt bil i denne anmeldelsen. Jeg skulle hatt på meg noe rockeutstyr, en vill hårsveis; kanskje en skyggelue (det er gammelnorsk for caps for dere ungdommer der ute.)

Jeg skulle selvfølgelig ha vært på veien i USA. Ikkeno Filefjell, Haukeli eller Gudbrandsdalen oppover her. Nesten som Jack Kerouac, men med fuzzgitar i stedet for bepop og mutetrompet. Jeg skulle kjørt Cadillac. Eller Alfa Romeo. Eller kanskje bare en gammel Ford.

Det skulle vært damer. Damer som hun i den Aerosmith-videoen fra Kambrosilur-tiden, hun som nesten ingen husker lenger. Alicia Silverstone. På Google får man bare opp 24.400 treff på navnet hennes. Det er færre enn Jens Stoltenberg, som har 27.500 treff på navnet sitt. Liv Tyler, som også var med i noen Aeorosmith-videoer, har 368.000 treff. Det må man jo kalle en knusende seier.

Hm? Anmeldelse? Ah.

Det canadiske rockebandet Danko Jones begynner ganske knusende med "Forget my name" og lover seg nesten helt bort allerede i åpningssporet. For etterpå går det selvsagt bare i mer av det samme. Veldig mye det samme. Danko Jones er ikke like tøffe som Hives, men får de musikalske dvergene i The Darkness til å virke enda mer som en fordervet utgave av åttitallet. De har tidvis like mye heavyrockblues som AC/DC og det er for så vidt nok.

Lukker du øynene, er det nesten som å være på konsert. En konsert der Danko tar deg med på en utflukt gjennom et bluesrockbrunsthelvete. En repubertal opplevelse der du egentlig får lyst til å søle øl på alle de tilstedeværende og hoppe fra scenekanten og sveve over mosh-pitten. Det er da du oppdager at det er sofakanten du hopper fra, og at det ikke spesielt hippe glassbordet fra Ikea har fordelt seg på strategiske steder på kroppen din. Det er dette som er å svette blod.

Å lytte med øynene oppe? Tja. Det lukter litt gymbag her, synes jeg. Jeg tror ikke det er meg.

Hvem pokker er det som hører på rock med øynene igjen, forresten?

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire

(The Perfect Hoax)

Heseblesende galskap, aggressivitet, stakkato temposkifter og nihilisme. Vel, det er i hvert fall et forsøk på å sette LRFASS i bås.

Flere:

Kid Loco - Kill Your Darlings
Belle & Sebastian - The Life Pursuit