cover

Søster Hvit

Aslag

CD (2003) - Duplex / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Humor

Spor:
Kyle Noe
Gjestfri Vert
Krapylet Ved Din Side
Ballong
Søster Hvit
Skilles
Halvtime
I Naturens Vold
Noe Pent Noe
Udetonert Bombe

Referanser:
Lyd
Black Debbath
Bare Egil Band

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Tja!?!

Det er fare for at man stiller seg lett undrende til Aslags debutlangspiller som soloartist.

Jeg veit ikke helt hva jeg skal synes om denne skiva. Skal den være morsom, ikke morsom eller anti-morsom? Synes jeg den er noen av delene? Jeg ler ikke, jeg rister ikke på hodet fordi det ikke er morsomt, og jeg blir ikke irritert fordi jeg ikke fatter det helt. At jeg lurer litt på hva artisten vil, klarer jeg derimot ikke å se bort fra.

Aslag er mangeåring medlem av Duplex-familien. Han har de siste årene vært å se i LYD og Black Debbath. Med på platen har han Ivar Winther (ex-Piledriver, nå Snuten), Pio Pethon (Aslags gamle kollega fra O-Men og medlem av Astroburger) i tillegg til Egil Hegerberg (Bare Egil Band, Thulsa Doom, LYD, Black Debbath, Gartnerlosjen) på koring. Førstnevnte er nok den som har hatt størst innflytelse på resultatet, da han er med både som mulitinstrumentalist, arrangør og produsent.

Låtene er søte, rolige, og stort sett seige popsanger på norsk. På de klareste humor-forsøkene er det ikke så veldig langt unna noe Bare Egil Band kunne ha funnet på. Tekstene er ofte litt såre og beskriver blant annet tanker rundt er avsluttet forhold (Skilles), aggresjon (Kyle Noe), forsøk på å få seg noe (Gjestfri Vert). Aslag klarer å lage noe som er nært. Dette understrekes av en varm stemning, til tross for jeg-personens noe usikre tanker.

Strykerne og tangenter gjør plata pen og iblant behagelig, men dette klarer likevel ikke å heve kvaliteten. En hyggelig melodi her og der klarer ikke å redde skiva fra å være en litt kjedelig opplevelse. Her og der bryter en elektrisk gitar inn og rører litt rundt i vellinga. Dette skaper litt driv og får meg til å savne mer av dette.

Hvorvidt plata er ment som morsom, eller om den er det, er faktisk ikke det viktigste. Aslag har fått gitt ut noen av sine egne viser og bryr seg sikkert mest om det. Disse er ikke alltid like minneverdige. Faktisk er det få varige inntrykk man får av denne skiva. Den flyter forbi et sted foran panna uten å etterlate spor i hjerne eller hjerte. Hverken tekster eller musikk klarer å skape noen varig glede eller interesse.

Innpakningen til denne utgivelsen må også nevnes. Det er noe så spesielt som en spå (husker du slike fra du var liten?). Dersom man bretter den ut får man også med seg at dette er et ganske smakfullt cover, i tillegg til at det selvsagt er ganske originalt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970

(Columbia)

35 år gamle Leonard Cohen leter etter seg selv og sitt eget uttrykk på scenen i 1970. Resultatet er eviggrønn ekstase.

Flere:

Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen
Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete