cover

Kulturclash

Tier'n og Lars

CD (2006) Playground / ATP Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Morsmålsræpp

Spor:
Hver dag
Mikk sjekk
Sånn kan det gå
Kompis med bil
Begynnelsen av ...
Gåtur
Kyss Klapp Klem
Kulturclash
Mellom meg og deg
Barna
Gi det litt tid
Smerten & frelsen
Slutten er nær
Outro

Referanser:
Equicez
Freakshow
A-laget

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Vestkyst/west coast

Bra bebut for Tier'n og Lars, for norsk Hip-Hop og for Bergen by.

Bergens-hip-hopen har etter hvert vokst og klart å få seg et ganske så særegent sound, langt mer influert av sørstats- og westcoast hip-hop enn annen norsk hip-hop generelt har vært. Noe som også reflekteres godt på Kulturclash - Tier'n og Lars sin debutskive etter et par uoffisielle mixtapes de siste åra.

Jeg hadde på forhånd en mistanke om at skiva kom til å kretse rundt de evige sprøsmål av typen, "hvordan blir man så kul som meg, hvorfor får jeg pult så mye, og akkurat hvor stort lem har jeg egentlig?"

På tross av den noe banale framstillingen har jo noe av det beste innen sjangeren kretsa rundt temaet (dog ofte supplert av problemstillinger i gata: "hvordan selger man kokain, hvor mye kokain selger jeg og hva kjøper jeg meg for pengene?")

Men Tier’n og Lars gjorde antakelsene om (enda et) middelmådig norsk battle-basert hip-hop album til skamme. Først og fremst skal de ha ros for å ha plukka bra beats, i tillegg til å ha en gjennomgående fin sound og et kult lydbilde gjennom hele skiva. Videre er de tekniske fete, bra flows (selv om Lars generelt kommer av litt bedre enn Tier'n gjør – sjekk ut Kompis med bil og Begynnelsen av slutten) og de har klart å lage et par bra refrenger også.

Bergenswonderboy (og for ung til å komme inn på releasepartyet) H-kon står bak screwed and chopped Kompis med bil som stikker seg ut som skivas klart kuleste låt. Gåtur er blant de kulere norske hip-hop singler noensinne, og Sånn kan det gå er ikke så verst den heller, på tross av at Jan Eggum virker noe... ehh... malplassert. Helge Jordal kunne de kvitta seg med først som sist.

De seriøse låtene er i flertall og jeg syns gutta er forbilledlig flinke til å ikke høres teite ut. De prøver ikke for hardt, de høres ikke ut som idioter og de har lagd gode låter og gode refrenger selv med mer seriøse topics som Hiv/Aids (Begynnelsen av slutten - en historie fortalt baklengs), Ungdomsproblemer (Barna - hvor Lars imponerer igjen -, Gi det litt tid) og Hver dag.

Jeg er rett og slett ganske så imponert av viljen til å gjøre noe 110 prosent seriøst uten å miste særpreg eller morsomme tilnærminger tekstlig. Produksjonen er nokså dyster og jævlig med unntak av gåtur og sånn kan det gå, og begge delene kler gutta godt.

Personlig kunne jeg godt tenkt med et par låter til av Gåtur-kaliber, men smak og behag og den pakka der, ikke sant?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Chemical Brothers - Push the Button

(Virgin)

Ta vekk Basement Jaxxs skremmende monstersex-elementer, pluss på enda en liten dæsj indie og litt østlig krydder, og du har The Chemical Brothers.

Flere:

Jens Lekman - Night Falls over Kortedala
Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go