cover

The Smiths

The Smiths

CD (1984) - Sire / Rough Trade

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Collegerock / Poprock / Alternativ

Spor:
Reel Around the Fountain
You've Got Everything Now
Miserable Lie
Pretty Girls Make Graves
The Hand that Rocks the Cradle
This Charming Man
Still Ill
Hand in Glove
What Difference Does it Make?
I Don't Owe You Anything
Suffer Little Children

Referanser:
The Kinks
The Wedding Present
David Bowie
Billy Bragg
Ludus

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


This Charming Band

The Smiths' første står som en bauta i moderne musikkhistorie.

Manchester, tidlig åttitall. Punken var akkurat død, og post - punken var i ferd med endre folks kollektive musikksmak enda en gang på kort tid. Det var en rekke band som var i ferd med å befeste Manchesters plass på musikkverdenskartet, deriblant Joy Division, senere New Order, the Durutti Column og ikke minst Magazine.

The Smiths var ikke helt som dem. Det var spesielt to ting som skilte dem fra sine samtidige band. For det første hadde de en ganske sterk homoerotisk utstråling, med Morrissey som den ubestridte leder av bandet. Morrissey gikk med skjorter kneppet ned til navlen, gladioler i baklomma og hadde en sceneopptreden som kan beskrives som alt mulig annet enn maskulin. Det understrekes ytterligere av bildet som prydet coveret, nemlig et bilde av Joe Dallasandro i bar overkropp (om ikke mer) tatt fra Andy Walhols film Flesh. For det andre var lydbildet ganske annerledes. Der postpunkbandene hadde et kaldt og dystert lydbilde, så sang Morrissey av full hals og resten av bandet spilte liflige og trivelige rytmer.

På overflaten høres låtene ekle ut, som konvensjonelle poplåter, men uten tradisjonelle vers og refreng. Det er likevel mer komplekst enn som så. Johnny Marr virkelig stråler med gitaren, der han legger de flotteste detaljer og komplekse rytmer. Et av skivas høydepunkter Still Ill bør nevnes i denne sammenheng. Gitarspillet er virkelig stort, der det driver låta fremover med en detaljrikdom som er virkelig uventet. Andy Rourke og Mike Joyce legger i tillegg et meget stødug rytmeelement under det hele. De fremstår virkelig som et komplett band allerede, til tross for at dette er debuten. De fire utfyller hverandre strålende.

Produksjonen er derimot ikke helt på topp, det er en del her som kunne ha godt av en litt mer avansert behandling. Det måtte imidlertid to innspillingsrunder til før bandet ble fornøyd. Sommeren 1983 ble debuten spilt inn med Troy Tate som produsent, men det ble forkastet, så John Porter, som hadde en karriere fra Roxy Music, ble hyret inn etter dette. Den opprinnelige innspillingen var mer energifull og mer i tråd med datidens musikalske strømninger, men det var altså den senere og enklere produksjonen som ble foretrukket. Noen av Troy Tate - låtene ble heldigvis senere brukt senere som b-sider. En av disse låtene; Jeane, som var b-side på Reel Around the Fountain, er forøvrig en fantastisk låt.

The Smiths har sin klare inspirasjon i punk, kitchen sink dramas og litteratur. Morrissey var faktisk leder av New York Dolls' fanklubb før han slo igjennom med the Smiths. Selv om the Smiths laget låter som har et mye mildere lydbilde enn punkbandene, så er den konfronterende holdningen i stor grad til stede også her. Som på Still Ill og Hand in Glove.

Under det forsiktige ytre var det også kontroversielle emner; Hand in Glove og The Hand That Rocks the Cradle ble tatt til inntekt for pedofili i sin tid, og Suffer Little Children handler om the Moors murders, som rystet hele Storbritannia og Manchester på 60 - tallet.

Det er vel noe forhastet og lettvint å tro at the Smiths oppfordret til elendighet, for realiteten er at de var arbeiderklassens og den vanlige manns talerør. Det var også holdninger de delte med punkerne, men Morrisseys nesten litterære tekster gjorde at det ikke alltid var like tydlig.

Morrissey var helt klart en posør. Han refererte hele tiden til sine idoler, og da spesielt til Oscar Wilde og James Dean. Opp gjennom årene har det vært mange litterære referanser, og på denne skiva viser det seg i form av låttittelen Pretty Girls Make Graves, som er hentet fra Jack Kerouac. This Charming Man er vel del ultimate posørlåta:

I would go out tonight
But i haven't got a stitch to wear
This man said "it's gruesome
That someone so handsome should care"

Til å være en debutplate er dette virkelig bra. Det er faktisk en plate som er veldig bra uansett målestokk. Den høres frisk og vital ut selv den dag i dag, til tross for en litt spinkel produksjon.

Det er en del som foretrekker de senere albumene på grunn av at produksjonen har blitt en del bedre, men de har ikke den samme råheten og umiddelbarheten i seg. Når en Morrissey synger ut i ungdommelig overmot på Still Ill er det verdt pengene i seg selv. Selv om han fortsatt var ung, sint og frustrert senere, så var det på debutplaten har gjorde det best:

I decree today that life
Is simply taking and not giving
England is mine and it owes me a living
Ask me why, and i'll spit in your eye
Oh, ask me why, and i'll spit in your eye
But we cannot cling to the old dreams anymore
No, we cannot cling to those dreams

Hvordan er det mulig å ikke la seg forføre av slike fantastiske låter?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Østfoldminner

(Normann)

En døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent.

Flere:

Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons
Terje Isungset - Middle of Mist