cover

Dystervals

Stefan Sundström

CD-EP (2002) - National / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Folkets Hus

En flott forsmak på Sundströms lefling med Allan Edwalls melodiarv.

Allan Edwall er så absolutt en person som fortjener å minnes. Om ikke annet for å ha hevet adrenalinnivået til mang en liten pode gjennom sitt "Eeeeeeeemil, förgrymmade unge!" hver gang vår lille helt hadde "hittat på nya hyss" og satte kursen mot "snickarboden". Den godmodige Edwall hadde nok ikke hatt noe imot at det er denne siden folk flest minnes ham ved. Men han var også så mye mer. Gjennom et langt liv som skuespiller, regissør, lyriker og forfatter ble han for våre grannar i øst et nasjonalt symbol, et symbol på tålmodighet, sosial samvittighet, og på en skuespiller som tross ypperlige og inngående rolletolkninger av menn i de fleste samfunnsskikt og med de fleste temperamenter, beholdt rotfeste som et imøtekommende medmenneske.

At det er den moderne trubaduren Stefan Sundström som henter Visesangeren Allan Edwall frem fra glemselen er ingen overraskelse i seg. Det fører tvert i mot bare til lite bekymring: Sundström bærer i seg en intuitiv forståelse for den svenske visetradisjonen og tolker Edwalls toner og tekster med en nesten spøkelsesaktig naturlighet. Denne EPen er en budbringer om Sundströms kommende utgivelse Sundström Spelar Allan, altså en langspiller som vi ut fra dette kan forvente blir en panorama-oppvisning av Sundströms kjærlighet for den avdøde Edwalls tonearv.

Sundström begynner med å ta tak i Edwalls erketypiske sentimentalitet i Dystervals, et nydelig stykke nostalgi som her er er møysommelig orkestrert inn mot noe som låter omtrent som Nick Cave i tiden da han skrev morderballader på 90-tallet. I møte med den etterfølgende Den Lilla Bäcken virker den dog nesten for stilisert Cave. Det er nemlig i det sparsommelige akustiske akkompagnet Sundström følger Bäcken lukt inn i Edwalls blottede sjel. Resultatet blir et kjærkomment tre og et halvt minutts intervall der verden får stå stille mens ører og hode fylles av fornemmelsen av det evige og det forgjengelige på en og samme tid.

I Vägens Dåre og Familjeporträtt henter Sundström derimot fram rabellaisen Edwall, en side Sundström feier gjennom med Cornelis Wreeswijks frodighet. Vägens Dåre er en eksemplarisk oppvisning av Edwalls talent for nidviser med linjer som "Människor vandrar runt omkring varandra, kött som pratar verb och substantiv". Familjeporträtt er på sin side en ekstremt munter sviresang som Cornelis ganske sikkert angrer på at han aldri rakk å skrive. Legg for øvrig merke til at Sundström selv gir den beste oppsummeringen av denne EPen når han på slutten av dette lille harselaset snur seg til bandet med en liten latter og melder; "BRA!"

Jeg gleder meg virkelig til langspilleren.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tom Waits - Blood Money

(Anti)

Tom Waits er tilbake i sin aller beste og mest imponerende form.

Flere:

Fila Brazillia - Jump Leads
Karl Seglem - Femstein