cover

Psychic Wars

Spectre

CD (2003) - Wordsound / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Elektronika / Trip hop / Old school rap / Industri

Spor:
The Struggle Continues
Valour
Love
The Rolling Force
Secrets
The Fire Within
Blazed
Hocus Pocus
Remembrance
Dark Matter
Gold
Treacherous

Referanser:
Cypress Hill
Massive Attack
Metabolics

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Nightmare on wax

Lås døra og gjem deg under senga: Her er hiphopens svar på Stephen King.

"He's been lurking in the shadows for a long time now, terrorizing your subconscious mind with beats iller than an AIDS patient". Dette står å lese om Spectre på labelens nettside. Og det er jo ikke noe man umiddelbart vil slippe inn i hjemmet sitt. Han har til nå rukket å gi ut en trilogi av obskur undergrunnship-hop på labelen Wordsound. Tidligere låttitler er blant annet Stik n Moov, Accidental Terrorist og Bloodsuckers. Det står relativt klart at Spectre fremdeles må være, og alltid har vært, en av de slemmeste guttene i klassen.

Spectre er pådriveren bak det lille plateselskapet Wordsound med base i New York, som har spesialisert seg på mørk, dog ikke black hip-hop. I første omgang er det noe problematisk å skjønne hvor musikken skal plasseres sjangermessig. På plateselskapets nettsider introduseres forslaget doomhop. Og dette, folkens, er nok en av mange oppkonstruerte sjangerbetegnelser som etter alle prognoser skal komme til å få et kortere liv i offentlighetens gapestokk enn stakkars utskjelte "electroclash" noen gang fikk oppleve! Hvis den i det hele tatt kravler seg over undergrunnen, da.

Spectre er forankret i tradisjonell hip-hop og har en forkjærlighet for overvektig og monoton bass. På bassen legger han dystre sampler av cello, gitar og fiolin. Dette lydbildet dominerer Valour og Love. Av en eller annen grunn blir jeg sittende og tenke på Massive Attack. Plata har noe av den samme tunge dysterheten som blant annet Mezzanine har. Honeychilds vokal på Secrets ligner på Sara Jays stemme. The Rolling Forces grunnstemning er også til forveksling svært lik klassikeren Unfinished Sympathy. Jeg måtte kikke i coveret etter krediteringer, men nei. Intet å finne som ikke er hjemmemekka. Men om trip-hopen kan være tungsindig og mørk, så er den fremdeles en syklubb i forhold til Spectres lydbilde. Med sin grådige appetitt på destruksjon, mental radbrekking og sykdomsmetaforer framstår han som hip-hopens onde trollmann. Han har dukket ned i sjelens mørkeste dyp og bringer til overflaten en merkelig blanding av tung, industriell hiphop som flørter litt med old-school-sjangeren og funk. Spectre er Rammstein som møter Jay-Z, og sammen lager de en groovy dødsmesse med Gremlins surrende på storskjerm og Berlioz som toastmaster. Til tider faller melodiene i smak. Den nevnte Secrets og Remembarance er høydepunkter. Men Spectre overbeviser ikke helt.

Grunnen til at Spectre ikke når høyere opp på karakterskalaen, er at han henfaller til bruken av klisjeer. Fordreide stemmer, sampler fra tyske skrekkfilmer (Angst frisst die Seele auf!) og orgel med sjenerøs vibrato minner snarere om kalkunskrekkfilmer enn det som kunne vært ny og interessant hiphop. Plata er heller ikke særlig gjennomført. Den funky og lettsindige Blazed er som en stakkars forvillet løvetann langs denne svarte og tornefulle via dolorosa av musikalske skrekkbilder. Det virker som om Spectre ikke helt tør å satse, og holder ironiens nødutgang åpen i tilfelle det hele ikke skulle bli skummelt nok. Dermed blir The Psychic Wars et litt tafatt forsøk på å være fæl og slem. Dette er like ille som å fortelle en vits når ingen ler.

Det er fullt mulig jeg skal finne fram Spectre igjen en dag jeg uansett har stått opp på feil fot, sklidd på et bananskall i trappa og bomma på eksamensoppgaven. Da skal nok Spectre få komme til sin rett. Akkurat nå duger han stort sett bare til å plage naboen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Vidar Sandbeck - En fergemanns vise

(Normann)

En av de viktigste populærmusikkhistoriske arkivutgivelser på lang tid.

Flere:

Robyn - Body Talk Pt. 1
The Clientele - Strange Geometry