cover

Instrumentals Staedtizism 3

Diverse artister

CD (2002) - scape / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Instrumental / Glitch / Hip-Hop

Spor:
Steady Bounce
Ticket
Silver Circle
Components & Variables
Etymon, No!
Cyberspace Visual
Lindt
Right as Rain
Smooth Momentum
Esplanade
Mrs. Maze
Bruce

Referanser:
Andrew Pekler
John Tejada
Thomas Fehlmann
Kit Clayton

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Abstrakt hip hop.

Elektroniske instrumental-visitter til den eksperimentelle utkanten av hip hop. Smal click hop for de spesielt interesserte.

Instrumentals Staedtizism-samler nummer tre skal etter sigende inneholde instrumental hip hop, sett gjennom brillene til artister innen elektroniske sjangre. Resultatet er en blanding eksperimentelle ekskursjoner i grenselandet mellom hip hop og instrumental elektronika. Med et par unntak er rap og basstunge beats kastet på båten, og erstattet med tørrprogrammert rytmikk og samples fra avdelingen for jazz og funk. Hvis utgangspunktet er hip hop, er samleren et eksempel på hvor langt man kan strekke begrepet. De forskjellige bidragsyterne på Instrumentals Staedtizism 3 benytter seg av virkemidler som er tyngre befestet i andre elektroniske sjangre, men dersom man lytter med hip hop i bakhodet får sporene riktignok en ytterligere interessant dimensjon.

Andrew Peklers Steady Bounce drar i gang samleren med typisk oppvarmings-dub med fin rumlebass og skarpe trommer. Et støvete og klassisk rytmespor som befruktes av dyp bass og vokalkuttet "Steady Bounce", gjør låta akkurat passe tøff uten å bli masete. Neste bekjentskap er Bus, med et svært laidback og minimalistisk lydbilde ispedd en teskje funk. Jan Jelinek drar tempoet ytterligere ned med nærmest ambient jazz. Det er først når Cappablack slipper til at det blir det ordentlig dreis på hiphopen. Med breaks fra den gamle skole, kuttet opp og tilført et mer elektronisk og nedstrippet lydbilde, og med scratching og rytmiske kutt av vokale rap-samples blir det hele funky og gjenkjennelig hip hop. John Tejadas bidrag ligger i samme gate, også denne med scratching og innslag av rap som sentrale elementer og med en ryggsekk full av klassisk hip hop-rytmikk.

Selv om platen bærer lovord om å inneholde nyteknologisk instrumental hiphop, er det flere spor som ligger milevis unna selv den minste relevans til denne musikkstilen. Deadbeats Right As Rain med sitt nærmest ambiente uttrykk og avslappende repetitive pianomelodi er ett eksempel. Kit Claytons Etymon, No! er et annet, da den trekker inn hakkete technojazz med et hav av mikrosamples. Claytons hissige og stakkato rytmikk kunne dog meget vel ha fått en kreativ rapper med på laget. Thomas Fehlmans Lindts bidrag hører like gjerne hjemme på en deephouse- eller chillout-samler, mens Gazoos snille men trøtte elektrodisco fra Detroit bærer preg av svært tidlig techno/elektronika.

De mest betegnende bidragene i kategorien som Instrumentals 3 skal presentere står kanskje Process, System og til dels Pekler for. Her fusjoneres hip hop med eksperimentell elektronikk, med hip hop som utgangspunkt og dataklikk som uttrykksform.

Samleren er blottet for kommersiell fyllmasse, noe som er befriende i seg selv. Innenfor sin sjanger er den sikkert også nyskapende og troverdig, men personlig syns jeg det skjer for lite til at den vil slite ut spilleren min. Som abstrakt elektronika fungerer den fint, og også som en ny måte å tolke hip hop på. Allikevel er det låtene med de mest åpenbare old-school referansene som faller best i smak, og det var kanskje ikke meningen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sukpatch - 23

(Moshi Moshi)

Ein godtepose av ei plate, skryter vår anmelder, som ble hypnotisert av denne...

Flere:

The Sea and Cake - One Bedroom
Trygve Seim - Sangam