cover

Songs From the Front Porch

Michael Franti

CD (2002) - Boo Boo Wax / iMusic / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Akustisk

Spor:
Yes I Will
Closer To The Sky
Firefly
Love'll Set Me Free
Love Invincible
Anybody Seen My Mind
Sometimes
Stay Human
Oh My God
Ganja Babe
Stay Human (Stereo Steambath Mix)

Referanser:
The Disposable Heroes of Hiphoprisy
Spearhead
Galliano
Arrested Development
The Roots

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Protest

Politisk korrekt hip-hopper drar frem gitaren, og det gir mening.

Michael Franti har ytret sitt politiske standpunkt gjennom en rekke band, stilformer og situasjoner. Fra industrielle jazzeksperimenter med Beatnigs, via støyete hip-hop med The Disposable Heroes of Hiphoprisy, har Franti nå funnet sitt musikalske hjem med Spearhead og som soloartist med et organisk musikalsk uttrykk. På Songs From The Front Porch har Franti tatt med seg den akustiske gitaren, noen av kameratene fra Spearhead og levert et album basert på tidligere utgivelser og meninger.

Yes I Will åpner albumet på aller beste måte. Her finner du en gjeng glade musikanter som bader i hverandres kreativitet og nyter hvert sekund. Entusiasmen smitter over på lytteren etter kort tid og det er umulig å ikke bli med på jo-ho-ho og håndklappingen. Dette er nesten like smittsomt som Comba ya my lord rundt leierbålet, og flere ganger mer meningsfylt.

Det er i det hele tatt en hyggelig stemning som hviler over store deler av albumet, selv om ikke alle låter er like skarpe som åpningsslåten. Tematikken er gjennomgående en salig blanding av politiske standpunkter, kjærlighetserklæringer og likhetslære. Til tider blir det i overkant rosenrødt og belærende, men når Franti beholder roen på den rette siden av knivseggen, leverer han gode vibber og velmenende tips om livet og hvordan leve det i fred og fordraglighet. Det musikalske uttrykket lener seg mot en akustisk ryggrad med enkelte programmerte krydderier og plateskrapende smakstilsetninger underveis.

Det er ikke bare det musikalske uttrykket til Franti som har utviklet seg, det ser også ut til at mannen har funnet en form for indre ro. I motsetning til Beatnigs' stormfulle uttrykk med Franti som ung og sint frontmann, fremstår mannen nå som mer harmonisk og kan se seg selv i tekstlinjer som "Hate is what got me here / But I know that love sweet love is gonna set me free" på den romantiserende Love'll Set Me Free.

De fleste låtene er hentet fra Frantis første skikkelige soloalbum, Stay Human (2001), og tittellåta utgjør en av bærebjelkene på denne utgivelsen. Det er når Franti er i dette humøret at han fremstår som en viktig stemme i det amerikanske musikklandskapet, som et talerør for de alternative og venstrevridde. Tekstlinjer som; "Every flower gotta right to be bloomin'", kan selvsagt tolkes som hippienostalgi, men når Frantis' baryton formidler ordene får de en gjenklang av sannhet.

Det er ikke sånn at Franti kun har blitt en gammel softy - det er fremdeles krutt i børsa. Oh My God gir assosiasjoner til de skarpe linjene Franti formidlet med The Disposable Heroes Of Hiphoprisy gjennom låter som Television, The Drug Of The Nation. Det er mer enn nok trøkk i disse linjene; "Well politicians got lipstick on the collar / [...] / But I don't give a fuck who they screwin' in private / I wanna know who they screwin' in public / Robbin', cheatin', stealin' / White collar criminal / McDonald eatin' you deserve a beatin'". Adbustere og attacere over det ganske land hyler av tilfredshet, er jeg sikker på.

Songs From The Front Porch har fulgt meg i en månedstid nå, og selv om det ikke var kjærlighet ved første gjennomhøring, har albumet blitt trukket frem overraskende ofte når musikk skal serveres. For de som er ukjent med Frantis' arbeid er ikke dette albumet et selvsagt startsted, men dersom du har Disposable Heroes og Spearhead under beltet kan dette være et fint utgangspunkt for å utforske soloarbeidet til en sterk røst.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Love - Forever Changes

(Elektra)

Vakkert og varmt, uroskapande og suggererande. Psykedelia for alle tider.

Flere:

Efrim Manuel Menuck - Plays "High Gospel"
M.I.A. - Arular