cover

Dodeka

Arne Nordheim

CD (2003) - Rune Grammofon / ECM / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektronisk / Samtidsmusikk

Spor:
Searching
Hovering
Awaiting
Meeting
Return
Distance
Crossroad
Near
Bits
Calm
Sliding
Summa

Referanser:
Biosphere
Deathprod
Alexander Rishaug

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Hulemannens klang

12 uhørte elektroniske komposisjoner fra Arne Nordheim oppdaterer mannens status som mester av samtiden.

Warsawa, siste halvdel av 60-tallet. En gjeng halvrevolusjonære, helaristokrater sitter på en av byens kneiper og røyker snadde, drikker tsjekkisk øl og planlegger væpna opprør. Fra tid til annen skuler de mot det ene hjørnet av lokalet, mot en mørk skikkelse som ser fremmed ut. I hjørnet sitter Arne med sort pologenser som avslører den aseksuelle og muskelløse kroppen. Alpelua hviler på bordet sammen med dagens innspillinger. Arne svetter over et par polske sakser som for alltid har ødelagt flere ukers arbeid. Et par magnetiske sakser har spolert Arnes arbeid og nå er Arne sint. Arne sluker restene av den bitre ølen og begir seg ut i Warsawas regntunge gater. De halvrevolusjonære puster lettet ut.

Arne alene i Warsawa. Eksperimenterer med elektronisk musikk. Ingen andre i hjemlandet er i nærheten av Arne, og han måtte ut i verden for å finne inspirasjon og motstand. I Warsawa har Arne møtt musikken til Györgi Ligeti og Béla Bartók, og nå er et par sakser i ferd med å ta knekken på ham og hans virke. Situasjonen er håpløs, like håpløs som når Arne studerte på konservatoret i Oslo - ingen gav ham motstanden han ønsket, og Arne lærte følgelig ingenting. Nå gir et par magnetiske sakser mer enn nok motstand.

Magnetisme går dårlig sammen med lydbåndene hvor Arne har spilt inn sine lavmælte elektroniske komposisjoner. Hver gang Arne forsøker å klippe båndene sammen lager de magnetiske saksene utilsiktede lyder på båndet. Arne hater sakser. 30 år før klipp-og-lim-estetikken regjerer den musikalske fortroppen. Laptop gir ingen mening i Warsawa på slutten av 60-tallet. Arne er sin egen fortropp, uten laptop. Arne er general med saks som eneste våpen og verste fiende.

30 år senere. Audun sitter i Tollbugata og skrur lyd. På seg har Audun en komfortabel, strikket genser. Som alltid. Audun skrur alltid lyd. Men denne gangen er det annerledes. Det er lyden til Arne. I hjørnet står Rune og lener seg mot to vegger. Han har prøvd å sitte, men lydene Audun skrur på er for bra til å sitte og høre på. Rune må stå. Den nervøse kroppen hans er ekstra nervøs. Ingen har hørt lydene før. Arnes lyder er uhørt. Og nå hører Rune dem. Helge og Geir ville fått hakeslepp hadde de hørt dette, tenker Rune. Rune har allerede begynt å se for seg tegningene til Kim som skal pryde utgivelsen av Arnes uhørte lyder. Kim lager gode tegninger. Arne lager gode lyder. Audun skrur godt. Dette blir bra.

Et halvt år senere. Tom-Erik sitter i leiligheten i Gøteborggata. Hører på Arne. Tenker på Audun, Rune og Kim som har jobbet for å gjøre disse tolv uhørte sporene hørt. Tom-Erik tenker aller mest på Arne og blir litt svett bare på tanken av Arne. Arne er konge. Kongen av norsk samtidsmusikk. I løpet av de tolv sporene på Dodeka høres Arne mer ut som kongen av norsk elektronika. Arne beveger seg i et lydlig landskap hvor Tom-Erik forventer å finne Biosphere, Deathprod og Supersilent. Men nå er Arne her. 30 år for sent, eller for tidlig, alt etter hvordan du ser det.

Plata er god. Javisst. For en gangs skyld høres samtidsmusikk samtidig ut. Dette kunne vært skrudd sammen av kvisete 20-åringer på hobbyrommet. Bortsett fra én ting: klangen. Dodeka har en voksen klang. En klang som vitner om Arnes søken etter den perfekte klangen. Titlene som Arne har gitt verkene, gir hint om en intens jakt som har foregått i flere land under innspillingene. Searching, Awaiting, Near, Meeting og Hovering. Arne er alvorlig når han lager musikk, og sporene tynges av polsk tungsinn og altfor lange perioder med dårlig vær. Hvis Arne hadde vært ute etter å lage en moroplate kunne han kalt et av sporene Hoovering.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Flere:

Joe Henry - Tiny Voices
Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust