cover

Rust Never Sleeps

Neil Young & Crazy Horse

LP (1979) - Reprise / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


It's better to burn out, than to fade away

Man skal ikke kimse av skjebnens sans for ironi.

"Rust never sleeps" er Neil Youngs høysang.

Mens verdenssamfunnet fremdeles sørger over en fettgomlende Las Vegas-entertainer, konstaterer "Rust never sleeps" punkrockens betydning.

Neil Young er profeten som viser land. "Se", sier han, og peker på Johnny Rotten. "Historien gjentar seg. Provokatøren som til slutt ble elsket av alle. Sannelig jeg sier dere, Det kommer til å skje igjen. Rock n' roll er ikke en statisk form, den er uformelig som gelatin og løksuppe. Alt flyter. Dere sitter i en hule. Cogito ergo sum. Bli med meg og lek"

Deretter understreker han poenget med å lage en av sine aller beste låtsamlinger.

En samling om å henge med. Om å følge utviklingen. Om den frydefulle følelsen av forandring. Musikken og Neil Young forandrer seg, men er like fullt den samme.

Det er her erfaringene med stillstand i CSNY blir fortalt i "Thrasher". Det er her han som ignorerer farens råd om å løpe når han ser rødt, blir belønnet med ei kule i panna, og det er her det er bedre å bli utbrent enn å fase bort.

For ikke å snakke om at det er her vi møter "Pocahontas". En gammel livehit som med sine skildringer av møtet mellom indianer og hvit, koblet mot amerikansk popkultur på 70-tallet, reduserer "Cortez the killer" til en skilingsvise. Sammen med "Trasher" og "Powderfinger" danner "Pocahontas" en låtrekke som er uknuselig.

Samtidig forteller indianeren i "Pocahontas" at all forandring ikke nødvendigvis har positivt fortegn. Marsboeren i "Ride my llama" er kanskje ikke så teknologisk avansert som man først skal ha det til. Og hva handler egentlig "Sedan Delivery" om?

"Rust never sleeps" har underliggende motsetninger som ikke er like frampå som kontrasten mellom den akustiske og den elektriske siden. Gjennom hele plata diskuterer Neil Young indre og ytre utvikling med seg selv og lytteren uten å egentlig komme fram til noe annet enn det han startet med. En tekstlinje som er stjålet fra og kreditert til Jeff Blackburn. Linjen som Kurt Cobain feiltolket så til de grader i 1994.

It's better to burn out, than to fade away

I 1979 er det derimot Neil, en gammel mann på 34 år, som formidler Marx' vinkling på historiens gjentagende form. Rock n'roll vil gjenta seg som tragedie, som farse, men den vil aldri dø ut. På samme måte som han etter "Rust" skal gjenta seg selv som både tragedie, farse, og til slutt komme til begynnelsen av loopen helt på slutten av 80-tallet.

Man skal ikke kimse av skjebnens sans for ironi.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 10/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Flaming Lips - Yoshimi Battles the Pink Robots

(Warner Bros.)

The Flaming Lips bekjemper elektronikken, rosa roboter og andre demoner.

Flere:

Fruit Bats - Spelled In Bones
Atomic - Boom Boom