cover

Baptism

Lenny Kravitz

CD (2004) - Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Retrorock

Spor:
Minister Of Rock'n'Roll
I Don't Want To Be A Star
Lady
Calling All Angels
California
Sistermamalover
Where Are We Runnin'?
Baptized
Flash
What Did I Do With My Life?
Storm
The Other Side
Destiny

Referanser:
The Rolling Stones
Small Faces
The Kinks
The Doors
Led Zeppelin

Vis flere data

Se også:
Lenny - Lenny Kravitz (2001)
It Is Time For a Love Revolution - Lenny Kravitz (2008)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Lenny from the block

Pinched, thieved, swiped and stolen by Lenny Kravitz

I Sverige finnes det en fyr som restaurerer mellotroner - disse pussige synthesizerforgjengerne som the Beatles var så glad i (tenk introen på Strawberry Fields) - og som leverer tangentmaskinene til alt som kan krype og gå av retroaktive musikere. Alle fra Oasis, via vår hjemlige helt Paal Waaktaar-Savoy, til Lenny Kravitz har vært innom stua til mellotronmannen. En venn av meg var innom for en stund siden og ble servert følgende regel: Jo større stjerner musikerne er, desto hyggeligere er de på privaten. Unntaket som bekrefter regelen er Lenny Kravitz. Slag under beltestedet kanskje, men jeg kan ikke la være. Splitter pine.

For min del begynte det så bra for Kravitz med knalldebuten Let Love Rule (1989), men de siste femten årene har vært en eneste påfølgende nedtur. Den foreløpige bunnen nås med de 13 trøtte sporene på det seneste albumet Baptism. Aldri har Kravitz fremstått som mer selvhøytidlig, kopierende og livstrett enn på dette albumet.

Elendigheten begynner med den überirriterende Minister Of Rock'n'Roll, hvor Kravitz maser om egen fortreffelighet over et klisjéfylt lydspor. Etter denne selvhevende utblåsningen fortsetter Kravitz med I Don't Want To Be A Star, hvor han plutselig tar på seg en såret mine og sutrer over egen heltestatus. Når Lenny ytrer "I don't want to be a star / Just want my chevy and an old guitar" befinner han seg på samme troverdighetsplan som Jennifer Lopez når hun lirer av seg "I'm still Jenny from the block".

Musikalsk sett forholder Kravitz seg til den samme gamle oppskriften basert på resirkulert oppgulp fra The Rolling Stones, Jimi Hendrix, Sly & The Family Stone og Led Zeppelin. Idétom ballerock med funky tilslag og sjelløs vokal er gjennomgående for hele albumet. Aller verst er det på første singelutgivelse Where Are We Runnin'?, som er produsert ut fra samme lest som de tidligere hittene Always On The Run (1991) og Are You Gonna Go My Way (1993). Tøft riff, men fremført uten råskapen til Mr. Cab Driver og I Built This Garden For Us fra debuten.

Kravitz har aldri fremstått som en stor instrumentalist. I mitt hode er det vokalprestasjonene som ofte har gitt innspillingene en eim av autentisitet, men på Baptism er vokalen overdreven enten i eksaltert eller nedtonet retning. Et eksempel på det siste er den patetiske What Did I Do With My Life? hvor vibratovokal får besøk av triste strykere og utblåst saksofon. Et jevnt over skrekkelig stykke popmusikk. Jeg ble mildt overrasket når jeg så at Jay-Z gjester på et av sporene på albumet. Storm er langt fra det verste sporet på albumet, men Curtis Mayfield burde kreve deler av rettighetene og den trøtte rappen til Jay-Z bidrar verken til økt originalitet eller kvalitet.

Albumet avsluttes av den rolige Destiny med Kravitz alene på akustisk gitar og falsett. Det er å-så-følsomt og skjørt når Kravitz bedyrer; "No one can live for me / No one can see the things I see / I walk this road / No one can tell me how to be / It's my destiny". Når Kravitz har lallet seg ferdig er han så trett, så trett som fola Blakken. Det er greit Lenny. Legg ned gitaren nå, vi har alle gått lei.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

()

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Flere:

Richmond Fontaine - Post to Wire
The Gin & Tonic Youth - New Times